Annonse
Kappingen av dette uthuset på Nesøya i to i 2014 er bare toppen av kransekaka på en langvarig nabokrangel.

Får så saga passer

Striden om en gammel bruksrettsavtale kom i sentrum under den andre dagen av saken mot Nesøya-mannen som kappet naboens uthus i to. Retten var også på befaring.

Annonse
Innenriks

Av Per Helge Berg

Flere naboer forklarte seg tirsdag om det vanskelige naboforholdet til Arne Vigeland (43) mannen som kappet naboens uthus i to.

I tillegg til huskappingen må Vigeland også svare for fjerning av en steinmur, et morelltre, et plommetre, noen bærbusker samt et veksthus og et gjerde. Naboene hevdet i retten at han også hadde fjernet postkasser, lagt planker med spiker i på veien for å hindre ankomst til naboens hus, og nektet søppelbilen adgang, skriver VG.

Sperret vei

– En dag jeg kom kjørende hjem, lå det bjelker og steiner i veien. Vigeland hadde stengt adkomstveien min. Jeg kastet dette til side, men da jeg etter tre timer skulle ut igjen, var det kommet nye materialer i veien. Da skjønte jeg at jeg måtte skaffe meg advokathjelp, forklarte naboen Ole Kristian Roald, som forteller at veien har vært brukt som atkomst siden 1947.

Retten var tirsdag formiddag på befaring på stedet, før saken fortsatte.

Ifølge Budstikka var det nettopp en dom om en gammel bruksrett som ble tema på dag to av rettssaken.

Forsvarer Trygve Staff varslet mandag at Vigeland måtte frikjennes hvis han ikke visste om en avtale om bruksrett fra 1944. I retten tirsdag sa nabo Walther Medin at han ikke kjente til en slik rett.

– Det har aldri vært sagt at vi bygger på noen bruksrettsavtale fra 1944. Lagmannsretten sa i 2016 at våre rettigheter stammer fra bruk i 1943/44, men jeg kjenner ingen konkret avtale om dette, sa Medin.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bruksrett

Det kom også fram under sakens andre dag at Arne Vigeland, som nekter straffskyld i saken, har levert en begjæring om gjenopptakelse av en rettskraftig dom fra i fjor som gir naboene eksklusiv bruksrett over deler av veieiendommen som har skapt strid.

Siden dommen er rettskraftig kan den ikke ankes, men det er mulig å få den gjenopptatt hvis det dukker opp nye bevis av et visst kaliber, skriver Budstikka. (NTB)

Annonse