Innenriks

Får så plaggene flagrer

Klær som selges av selskapet Bestseller, produseres under «til dels svært kritikkverdige forhold», ifølge ny rapport.

Bilde 1 av 2

Bestseller, som er et dansk privateid selskap, markedsfører blant annet de velkjente merkene Vero Moda, Jack & Jones, Only, Vila og Name It.

Klærne som selges i Bestsellers 10.000 butikker i Norge og mange andre land rundt om i verden, blir blant annet laget ved to fabrikker i Kambodsja og India.

– Lover og konvensjoner

– Arbeiderne ved disse fabrikkene forteller om forhold som ikke bare medfører brudd på kambodsjansk og indisk lov, men som også er i strid med ILOs kjernekonvensjoner, FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og Bestsellers egne retningslinjer.

Det sier fagrådgiver Carin Leffler i Framtiden i våre hender (FIVH), som står bak den nye rapporten i samarbeid med Center for Alliance of Labour and Human Rights i Kambodsja og Civil Initiatives for Development and Peace i India.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

800 kroner i månedslønn

Rapporten baserer seg på dybdeintervjuer med i alt 34 arbeidere. De kan fortelle at de i bare minimal grad nyter godt av den økonomiske suksessen til Bestseller, som har årlige inntekter på om lag 6,3 milliarder kroner.

I gjennomsnitt har arbeiderne ved fabrikken i Kambodsja, angivelig en lønn tilsvarende 1.590 kroner i måneden. For et «liv i verdighet» burde lønna ha vært på om lag 2.450 kroner i måneden, mener de.

Arbeiderne i India forteller om lønninger fra i underkant av 800 til drøyt 1.050 kroner i måneden. Det er under halvparten av det de mener er nødvendig for å kunne klare seg.

Også på flere andre måter er det tøft å være tekstilarbeider i Kambodsja og India.

– Ved fabrikken i Kambodsja ser korttidskontrakter på fra 1 til 3 måneder ut til å være vanlig, også blant arbeidere som har vært ansatt i mer enn 2 år, selv om dette er ulovlig. I henhold til kambodsjansk lov har de som har vært ansatt i mer enn 2 år, krav på fast ansettelse, forteller Leffler.

Et annet av hennes hovedankepunkter til forholdene ved de to fabrikkene, handler om de ansattes faglige rettigheter.

– Det å danne fagforeninger etter eget ønske virker omtrent umulig, grunnet ledelsens holdninger, sier Leffler.

Ansatte forteller også at de ikke vil bli medlem av en fagforening, fordi de er redde for at de da kan miste jobben.

Les også: Made in: Hemmelig

– Behov for åpenhet

Et tredje hovedankepunkt, slik Leffler vurderer det, er knyttet til kontrollene som både kleskjeder og myndigheter gjennomfører ved fabrikkene for å undersøke at alt er som det skal være. I forkant av disse kontrollene tar ledelsen angivelig grep for at ting skal framstå som bedre enn det de er på en gjennomsnittlig arbeidsdag. Arbeidere forteller også at de da får beskjed om å snakke positivt om fabrikken hvis de blir spurt.

Framtiden i våre hender reagerer også på at Bestseller ennå ikke har åpne leverandørlister, i motsetning til for eksempel Varner og H&M, som siden begynnelsen av 2014 har informert om dette.

– Hvorfor er det så viktig å få vite hvilke fabrikker som produserer klær for Bestseller og andre lignende selskaper?

– Fordi de det da er enklere å ansvarliggjøre selskapene hvis det skulle skje en ulykke som fører til at ansatte blir skadet eller omkommer, svarer Leffler.

– En annen ting er selskapets behov for åpenhet for å opprettholde troverdigheten, fortsetter hun med henvisning til Bestsellers egne retningslinjer.

I 20-punktsstrategien til Bestseller omtales både lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte hos leverandørene.

– Også ved brudd på faglige rettigheter er det viktig med åpenhet. Det gjør det mulig å ta kontakt med kleskjedene for å få dem til å legge press på leverandørene for å oppnå bødvendige endringer, påpeker Leffler.

Les også: Annenhver nordmann mener arbeidsforholdene i klesindustrien er uakseptable

Enig i at lønnen kan være for lav

– Vi erkjenner at minimumslønnen i visse land er for lav.

Det sier Katrine Milman, sustainability manager i Bestseller.

– Vi oppfordrer våre leverandører til å betale høyere lønninger i tråd med kvalifikasjoner og ansiennitet, fortsetter hun.

– Lukker ikke øynene

– En intern undersøkelse i 23 fabrikker i Bangladesh i fjor, viser at også de lavest lønnede arbeiderne kan spare deler av sin lønn, når de faste utgiftene er betalt. Det betyr likevel ikke at vi lukker øynene for at det generelle lønnsnivået er for lavt, og vi arbeider sammen med andre selskaper i bransjen for å øke lønnsnivået, blant annet ved å legge et felles press på lokale regjeringer, sier Milman også om dette.

Kort tid etter at Dagsavisen hadde kontaktet Bestseller for å be om kommentarer til kritikken fra Framtiden i våre hender, oppdaterte selskapet nettsidene sine. Nå skriver Bestseller at de i løpet av 2017 vil ta de første skrittene i retning å gjøre informasjon om hvilke fabrikker som leverer til dem, offentlig tilgjengelig.

– Det gjør vi faktisk allerede i dag, fordi vi deler denne informasjonen med blant annet The Bangladesh Accord og andre eksterne organisasjoner som sjekker forholdene hos våre leverandører, opplyser Milman.

– Tilbake i januar 2017 forpliktet vi oss også til å begynne å gjøre denne informasjonen offentlig tilgjengelig i løpet av 2017. Forpliktelsen ble gitt i forbindelse med Human Rights Watch´ Transparency pledge, som Framtiden i våre hender, gjennom Clean Clothes Campaign er representant for i Norge, tilføyer  hun.

– Uanmeldte kontroller

Om fabrikkontrollene sier Milman blant annet dette:

– Langt de fleste kontroller er semi-annonsert for å sikre at sentrale medarbeidere er til stede ved gjennomgang av diverse sertifikater, tillatelser og kontrakter. Har vi mistanke om at det blir pyntet på noe, gjennomfører vi en uanmeldt kontroll i etterkant.

Når det gjelder andre forhold i nye rapporten, sier Milman at det er vanskelig å svare spesifikt fordi de to fabrikkene som omtales, er blitt anonymisert av Framtiden i våre hender.

Mer fra Dagsavisen