Annonse
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) er ikke i tvil om at det er riktig å hemmeligholde sammendraget i etterkant av Stortingets hemmelige møte mandag. På bildet fra venstre, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og justisminister Per Willy Amundsen

Får krass kritikk etter første lukkede møte på Stortinget på 25 år

Stortingsrepresentantene fikk ikke engang lov til å ta med seg mobiltelefoner da Stortinget klokken åtte mandag morgen møttes til et lukket møte om terrorsikring.

Annonse
Innenriks

 

Av Vilde Blix Huseby og NTB

Det trådløse nettet var slått av, og hele etasjer stengt av for pressen, da Stortinget avholdt det første lukkede møtet på 25 år.

Det var Riksrevisjonens rapport om terrorsikring, som slår fast at politiet og Forsvaret ikke er i stand til å beskytte viktige bygg og anlegg i en trusselsituasjon, som sto på agendaen. Likevel var det krangelen mellom Stortinget og regjeringen om offentliggjøring av et sammendrag av rapporten som dominerte ordskiftet etter møtet. Sammendraget har blitt hardt debattert, fordi det var ment for offentliggjøring fra fra Riksrevisjonens side. Likevel sa Forsvarsdepartementet nei til at det skulle offentliggjøres. 

Sammendraget har spesielt fått oppmerksomhet etter at det ble likevel ble kjent for offentliggjøring, gjennom at det ble publisert av Dagens Næringsliv.

En skam for regjeringen

Hemmeligholdet har fått kritikk fra både den politiske opposisjonen og på lederplass i en av landets største aviser.

En skam for Solberg-regjeringen, skriver Aftenposten, som mener regjeringen selv er ansvarlig for å ha presset frem hemmeligholdet.

– Regjeringen har gjort en feil vurdering som bryter med den linjen vi hadde valgt etter 22. juli. Det er sterkt kritikkverdig, sier Støre.

– Vi hadde hatt en åpnere debatt, mindre drama, mindre mistenksomhet om de hadde gjort dette åpent fra første stund, sier Støre.

Ap-lederen mener hemmeligholdet skaper tvil om realitetene i saken, nemlig om regjeringen har rett når den sier beredskapen er blitt kraftig forbedret både før og etter Riksrevisjonens rapport om tiden fram til 2015. Han understreker også at han aldri har ment at informasjon som kan skade rikets sikkerhet, skal være offentlig:

– Men dette sammendraget, som er skrevet av Per-Kristian Foss og andre erfarne tidligere stortingspolitikere, er i en helt annen kategori.

Søreide: Riktig med hemmelighold

Men forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) er ikke i tvil om at det er riktig å hemmeligholde sammendraget. Hun viser til klare faglige råd om at de opplysningene det er snakk om, har etterretningsmessig verdi og dermed ikke bør gjøres åpent tilgjengelig, og at hun som statsråd har ansvar for å forvalte informasjonen.
– Det betyr at selv om det ville vært mest bekvemt og populært å gjør dette, er mitt ansvar det som omhandler sikkerheten, sier hun til NTB.

Statsråden avviser også påstanden fra riksrevisor Per-Kristian Foss om at departementet har brukt sikkerhetsloven «på en måte som var mer tjenlig for å forsvare departementets og Forsvarets forsømmelser enn å forsvare noe som gjaldt rikets sikkerhet».

– Regjeringen har selvfølgelig ikke gjort noe forsøk på å sensurere kritikk. Hovedkritikken er i det offentlige sammendraget, sier forsvarsministeren.

Tetzschner skylder på Ap

Nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Michael Tetzschner (H) mener det ikke var behov for et lukket møte i saken, men at Ap sørget for at det ble slik.

– Det er fordi de har hatt interesse rent partipolitisk i å markere misnøye med regjeringen, sier han.

Men Støre mener det var uunngåelig med et lukket møte, fordi det var en lukket høring i saken.

– At det ble sånn, må regjeringen ta ansvaret for, sier han.

Grunnet Forsvarsdepartementets hemmelighold ble det forsøkt å få vedtatt en særlov i Stortinget for å få avgradert dokumentene. Takket være KrF unngikk regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet dette.

Tirsdag behandles den åpne innstillingen fra kontrollkomiteen. Da får Stortinget – i full åpenhet – anledning til å drøfte norske myndigheters evne til å beskytte samfunnskritisk infrastruktur i en krisesituasjon.

Annonse