Får ikke rene sprøyter og nåler

– Hvis de som injiserer narkotika ikke klarer å skaffe seg rent utstyr, blir det mer deling av slikt utstyr. Det innebærer større fare for smitte. Det største problemet da er hepatitt C, opplyser Sverre Nesvåg ved Korfor, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest.

Sammen med Inger Bjørgo Hustvedt, som også jobber ved Korfor, har han kartlagt i hvor stor grad norske kommuner deler ut brukerutstyr til innbyggere man vet er sprøytenarkomane. Kartleggingen har skjedd på oppdrag fra Helsedirektoratet. Tilbakemeldingene fra kommunene er til dels svært nedslående, mener Nesvåg.

Hundrevis uten tilbud

– Det som er positivt er at det store flertallet av personer som injiserer rusmidler, faktisk har et tilbud om rent brukerutstyr, sier Nesvåg.

– Men så er det også kommuner vi ikke er fornøyde med. Blant dem er det 19 større kommuner med hver over 20.000 innbyggere. De har ikke utstyr til utdeling selv om de har ganske mange som injiserer narkotika. Det er ikke bra. Det er heller ikke bra at så mange mindre kommuner svarer at de ikke ser behovet for å dele ut slikt utstyr, fortsetter han.

Konsekvensen er at hele 23 prosent av de kjente rusmisbrukerne som injiserer rusmidler, ikke har noe sted å henvende seg til i egen kommune, for å få tak i rent brukerutstyr i form av sprøyter og nåler.

Blant kommunene med over 20.000 innbyggere som ikke har noe slikt tilbud til tross for mange kjente sprøytenarkomane, finner vi:

Lørenskog, med 32 kjente sprøytenarkomane.
Steinkjer: Også med 32 brukere.
Alta: 29.
Skedsmo: 27.
Sola: 24.
Moss: 23.
Askøy: 23.

De øvrige større kommunene uten et slikt tilbud er Eidsvoll, Fjell, Gran og Lunner, Halden, Harstad, Kristiansund, Lillehammer, Nes i Akershus, Ringerike, Ringsaker og Røyken, med til sammen nær 130 kartlagte sprøytenarkomane.

Disse 19 kommunene mangler et tilbud om rent brukerutstyr til tross for at også flere av dem har opplevd til dels mange narkotikautløste dødsfall de siste årene. Totalt er det snakk om over 100 døde i perioden 2009–2015.

Korfor har ikke fått svar fra de sju siste kommunene i Norge med mer enn 20.000 innbyggere hver. Dermed kan det være enda flere sprøytenarkomane som ikke har et tilbud om rent brukerutstyr.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Det samme behovet

– Hvorfor mener du at alle kommuner bør dele ut rene sprøyter og sprøytespisser?

– For den enkelte bruker er det det samme om du bor i en liten eller en større kommune. Du har det samme behovet for rent utstyr, svarer Nesvåg.

– Det bør heller ikke være noe stort problem for kommunene å gjøre rent utstyr tilgjengelig for enkeltbrukere. Det kan gjøres på legesentre, gjennom hjemmetjenestene eller på andre måter. Det å dele ut rent utstyr gir også en god anledning til å få kontakt med aktuelle personer som ellers ofte kan forsvinne ut av kontakten med helsetjenestene.

De store helsemessige konsekvensene mangelen på rent brukerutstyr kan få, er likevel den klart viktigste grunnen til å gjøre et slikt tilbud tilgjengelig i alle landets kommuner, poengterer Nesvåg.

– Og situasjonen er blitt bedre. Det er ikke så mange år siden det ikke var tilbud om rent utstyr omtrent en eneste plass, påpeker han.

– Bør flere kommuner også begynne å dele ut nalokson nesespray, som brukes som motgift ved overdoser?

– Ja, hvis kommunen først har en ordning for utdeling av brukerutstyr, er det lett å legge til nesespray også.

– Alvorlig

Fungerende generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, Pernille Huseby, reagerer kraftig på at så mange kommuner ikke stiller opp for sine sprøytemisbrukere.

– Det er alvorlig at kommunene ikke følger opp overdosestrategien. Alle kommuner som har kjente sprøytemisbrukere og/eller overdosedødsfall, bør ha rent brukerutstyr tilgjengelig. Dette er veldig viktig for å redusere smitte og dødeligheten i denne gruppen, sier Huseby.

Hun mener denne utdelingen bør være statlig finansiert, slik at det ikke blir opp til hver enkelt kommune å vurdere om egen økonomi er god nok til å forsvare en slik satsing. Huseby etterlyser også en nasjonal standard for hva som skal deles ut, slik at alle som trenger det er sikret riktig utstyr.