Færre unge blir kriminelle igjen

Av Eira Lie Jor og Kenneth Stensrud

Ordningen med ungdomsstraff fylte ett år den 1. juli. Med den kan unge mellom 15 og 18 år dømmes til ungdomsstraff, heller enn til fengselsstraff eller alvorlig samfunnsstraff. Per i dag finnes det over 250 aktive saker over hele landet. Ifølge nasjonal koordinator Ketil Leth Olsen fungerer ordningen svært bra.

– Foreløpig går det veldig bra med de aller fleste sakene. Dette er en veldig annerledes måte å jobbe på enn tradisjonell straffegjennomføring, og vi har også sett langt flere ungdomsstraffer enn det vi hadde forventa, sier han.

LES OGSÅ: Slutt på barn i fengslene

Lavt tilbakefall

Foreløpig er ordningen for ny til at de har statistikk på hvor mange som får et tilbakefall, men under prøveprosjektet over fire år, var det kun rundt ti prosent av ungdommene som begikk nye kriminelle handlinger i løpet av perioden. Til sammenlikning var tilbakefallsprosenten for unge kriminelle som ble satt i fengsel, opp mot 80 prosent, ifølge Leth Olsen.

– Dette er ekstreme tall, og vi kan ikke forvente at det skal fortsette så bra i framtida, sier han.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Få unge i fengsel

Målet med ordningen har vært å unngå å sende barn i fengsel, en praksis som tidligere har blitt kritisert. Ifølge Leth Olsen er det langt flere ungdommer som i dag dømmes til ungdomsstraff.

– Det kan handle om at domstolene tidligere har vegret seg for å sette barn i fengsel, og at en straffereaksjon i frihet er mer i tråd med barnekonvensjonen og regjeringens mål om at barn ikke skal settes i fengsel.

LES OGSÅ: Voldtok - slipper fengsel

Kritikken

Ordningen har imidlertid også blitt utsatt for kritikk. Høsten 2014 ble en 16 år gammel gutt idømt ungdomsstraff for et seksuelt overgrep mot en seksåring. Bistandsadvokat for offerets familie, Hilde Mo, mente da at det var feil å idømme gutten denne typen straff.

– Man vil gjerne unngå å sette barn i fengsel, men når det er en person som ikke erkjenner straffskyld, er det vanskelig å idømme ungdomsstraff som innebærer behandling og kontakt med fornærmede og pårørende, sa advokaten til VG.

Leth Olsen kan ikke uttale seg spesifikt om denne saken.

– For fornærmede skal det være en god prosess, og en av forutsetningene for en god prosess er at gjerningspersonen erkjenner skyld og at sakene er godt forberedt av konfliktrådet. Det finnes så klart fornærmede som ikke er like fornøyde, men stort sett opplever vi få klager, sier han.

LES OGSÅ: Nå skal de møte sitt offer ansikt til ansikt

Barn skal ikke i fengsel

Lokalt merker konfliktrådene positiv effekt av den nye straffemetoden.

Ungdomskoordinator Tom Arild Berg i Østfold og Follo konfliktråd, som håndterer ungdomsstraff-sakene, mener ordningen gir positive effekter lokalt.

–Jeg har inntrykk av at vi er tettere på ungdommen i hverdagen. Ungdomsstraff er mye bedre enn fengsel i hvert fall. Barn skal ikke være i fengsel. Slik sett er det et veldig riktig skritt på veien, sier Berg til Moss Dagblad.

Berg understreker at konfliktrådet er et viktig organ, som håndterer alvorlig saker, for eksempel ungdomsstraffsaker.

– Folk ser at vi er en god arena for å løse konfliktene sine, og at vi er mer enn et råd for naskerier og høye hekker, sier Olsen.

Antall dømt til ungdomsstraff

Her er oversikten over antall dømt til ungdomsstraff per 1.7.15 fordelt på Konfliktråd. Ungdomsoppfølging i parantes:

• Agder: 9 (10)
• Buskerud: 10 (9)
• Haugaland og Sunnhordland: 9 (0)
• Hedmark: 10 (0)
• Helgeland:1 (1)
• Hordaland:3 (0)
• Midtre Hålogaland: 6 (0)
• Nord-Trøndelag:10 (2)
• Nordmøre og Romsdal: 2 (0)
• Oppland: 5 (0)
• Oslo og Akershus: 38 (15)
• Salten: 2 (0)
• Sogn og Fjordane: 6 (0)
• Sunnmøre: 9 (0)
• Sør-Rogaland: 20 (5)
• Sør-Trøndelag: 44 (4)
• Telemark:5 (1)
• Troms: 5 (1),
• Vest-Finnmark: 2 (0)
• Vestfold: 8 (0)
• Øst-Finnmark: 1 (1)
• Østfold: 10 (4)
• Totalt: 212 (43)