Får ikke dagpenger – må forlate landet

Det er dypt urimelig at arbeidstakere fra utenfor EØS ikke har rett på dagpenger når de permitteres fra jobben, mener NITO, som er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer.

Konsekvensen er at de ansatte må forlate landet fordi de ikke har råd til å bli værende, sier NITO-advokat Kirsten Rydne.

– Det er en tap-tap-situasjon. Arbeidsgiveren mister verdifull kompetanse og arbeidstakeren får problemer med å avvikle bolig og bil og flytte fra landet på kort varsel. Det er en helt kritisk situasjon, sier Rydne.

KOMMENTAR: Det er champagnetørke i Stavanger. I Angola er de misunnerlige.

Ikke reelle arbeidssøkere

Dagens permitteringsregler rammer skjevt, mener hun. Grunnen til at arbeidstakere fra utenfor EØS ikke har krav på dagpenger er ifølge Rydne fordi de ikke anses som reelle arbeidssøkere – det vil si at de er villige til å ta ethvert arbeid mens de er permittert. Oppholdstillatelsen deres er begrenset til et visst fagfelt, for eksempel ingeniørarbeid, eller til en konkret arbeidsgiver. De får derfor avslag på søknaden om dagpenger fra Nav med henvisning til at de ikke oppfyller betingelsen om å være arbeidssøkende.

– Problemet er at ingen permitterte arbeidstakere er reelle arbeidssøkere fordi de er bundet til den permitterende arbeidsgiveren med plikt til å stille på jobb på kort varsel. Derfor er det urimelig at arbeidstakere fra utenfor EØS behandles annerledes enn norske. Nav tilviser i veldig liten grad de permitterte til nytt arbeid, sier Rydne.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Påvirkes av oljefall

NITO har henvendt seg til Arbeids- og sosialdepartementet og foreslått en endring i forskriften om dagpenger under arbeidsløshet, men har foreløpig fått nei.

– Vi mener kort og godt at alle arbeidstakere som er permittert må ha rett til dagpenger. Hvis ikke kan man ikke opprettholde permitteringsinstituttet, sier Rydne.

Hun forteller at NITO har fått flere henvendelser fra fortvilte arbeidstakere som har fått avslag på dagpengesøknadene sine den siste tida. Situasjonen er særlig prekær etter de mange nedskjæringene i oljebransjen, sier Rydne.

– Veldig mange av våre medlemmer er berørt av den pågående nedbemanningen i olje- og leverandørindustrien, sier hun.

Rydne anslår at permitteringsreglene rammer noen titalls av NITOs medlemmer. Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) var det per 1. august registrert 7.486 personer med oppholdstillatelse forbeholdt arbeidstakere som skal jobbe for en arbeidsgiver i Norge.

LES OGSÅ: Den siste olje - portrett av Thina Saltvedt

Skjermes av arbeidsgiver

Permitteringsreglene skaper ifølge Rydne problemer for hele arbeidsmarkedet.

– Når arbeidsgiver skal velge arbeidstakere for permittering, skal de i utgangspunktet følge ansiennitet. Med dagens regelverk tvinges arbeidsgiver til å skjerme arbeidstakere fra utenfor EØS selv om det ikke er optimalt driftsmessig, nettopp for å holde dem i landet. Dette er ofte personer som er hentet til Norge fordi de besitter kompetanse vi mangler, sier hun.

Nav bekrefter at mange av denne typen arbeidstakere får avvist søknaden om dagpenger.

– Vilkårene for å kunne anses som reell arbeidssøker praktiseres strengt. Denne gruppen av permitterte fyller som regel ikke alle hovedvilkår for å få dagpenger når de har en begrensning i sin oppholdstillatelse knyttet til yrke og/eller binding til en enkelt arbeidsgiver, skriver Ellen Chr. Christiansen, direktør i Nav Forvaltning, i en e-post.

Nav har ikke tall på hvor mange permitterte arbeidstakere som tilvises annet arbeid, opplyser pressevakten.

Sier nei

Det er ikke aktuelt å lempe på kravet om å være reell arbeidssøker for enkeltgrupper, skriver statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeidsdepartementet i en e-post til Dagsavisen.

– Det ville være særdeles urimelig dersom kravet om å være reell arbeidssøker skulle praktiseres mindre strengt for utlendinger fra land utenfor EU/EØS, enn for alle andre som søker dagpenger, skriver han.

Dahlberg Hauge mener en slik tilpasning vil kunne uthule regelverket samt innebære en økning av dagpengeutbetalingene som det er vanskelig å forutse omfanget av.

– En annen innvending er at det prinsipielt er betenkelig å basere retten til opphold på adgangen til en offentlig trygd når retten til denne ytelsen er basert på avtale mellom partene i arbeidslivet, skriver han.

Tøyseargument, svarer Rydne.

– Det er snakk om noen tusen arbeidstakere, og alle vil ikke permitteres på én gang. Det er kanskje usikkert hvor mye det vil koste, men det er helt sikkert at det ikke blir mye. Vi anser dette som en «easy fix», sier hun.