– Et problem for opposisjonen

I dag sier et flertall på Stortinget nei til SVs forslag om å anerkjenne Palestina som egen stat.

Høyre, Frp og KrF, som er imot forslaget, har flertall. Derfor er ikke utfallet overraskende.

Men også Arbeiderpartiet, Venstre og Senterpartiet, som sier i merknadene til forslaget at de i prinsippet er for anerkjennelse, stemmer mot forslaget.

– Jeg hadde forhåpninger om at Ap, Venstre og Sp ville støtte oss. Det er rart å være for noe i prinsippet, men stemme mot av ulike hensyn. Det er et problem for opposisjonen, sier SV-nestleder Bård Vegar Solhjell, som står bak forslaget.

LES OGSÅ: Palestina-jubel i Ap

Ansvarsforhold

Til stor jubel vedtok Aps landsmøte tidligere i år å anerkjenne Palestina som egen stat.

Likevel støtter de ikke SVs forslag. Landsmøtevedtaket er ivaretatt i merknadene, sier Aps utenrikspolitiske talskvinne, Anniken Huitfeldt.

– Det handler om ansvarsforholdet mellom storting og regjering i utenrikssaker. Det er normalt å behandle slike saker på denne måten fra Aps side. Det ville vært brudd med vår utenrikspolitiske linje å gå inn på det som er regjeringens ansvarsområde, sier Huitfeldt.

Hun sier at det er viktig for Ap å anerkjenne en «realitet, ikke en drøm». Hvis det ikke er reell framgang i fredsprosessen innen 2017, vil Ap, dersom de får regjeringsmakt, anerkjenne Palestina.

Venstre er på linje med Ap:

– Vi er for en palestinsk stat, og det gir vi uttrykk for i merknadene, sier Venstres Sveinung Rotevatn.

Senterpartiet gir en annen begrunnelse:

– Vi er for en tostatsløsning og mener det går for sakte i dag. Men vi er i tvil om SVs forslag er beste vei til målet. Det kan lett bli en symbolsak i stedet for realpolitikk, forklarer Sps utenrikspolitiske talskvinne, Liv Signe Navarsete.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Gammeldags

Solhjell spør seg hvordan man skal få regjeringen til å snu dersom man ikke tør å stemme for det man mener er riktig.

– Et stortingsvedtak er ikke en instruksjon, men tegn på parlamentarisme. Det er enighet om at en regjering skal ha ekstra handlingsrom i utenrikspolitikken, men vi har ikke avskaffet parlamentarismen av den grunn. Om det er flertall for noe, må regjeringen følge opp. Det er gammeldags at vi ikke skal diskutere de viktigste tingene i verden, mens alle mulige småting blir til store krangler, sier han og legger til:

– Det er rart å sette noe man mener på vent til 2017. Vi vet hvordan situasjonen er nå, vi aner ikke hvordan det er i 2017.

LES OGSÅ: Brende med klar oppfordring til Netanyahu

Kurs for 2017

Solhjell mener betydningen av et samlet og stort mindretall ville vært viktig, uavhengig av om forslaget ble vedtatt eller ikke.

– Hvis fire partier, et stort mindretall, hadde samlet seg, ville det vært et budskap om at en politisk endring kommer. Dette er et mindretall som kan bli et flertall i 2017. Nå er budskapet at det kan bli en endring. Det er en stor forskjell.

Solhjell setter imidlertid pris på at partiene i sine merknader går bort fra tanken om at må ha en fredsavtale mellom Israel og Palestina før man anerkjenner en palestinsk stat.

– Et stort mindretall har nå forlatt den gamle ideen. Sånn sett har SVs forslag bidratt til endring, sier Solhjell.

LES OGSÅ: Svensk ambassadør kalt inn til regjeringen i Israel