Et humleliv

Mange insekter trives ikke så godt i det asfalterte kulturlandskapet. Fem av 35 norske humle-arter er på rødlisten.

Roald Bengtson er nesten daglig ute i naturen på jakt etter humler. Han er nestleder i foreningen La Humla Suse, som jobber for å spre kunnskap om humler. For Roald har humler derfor blitt både jobb og hobby.

– Det finnes drøyt 250 arter av humler i verden, og omtrent 35 i Norge, forteller Bengtson.

Humlene er hardføre insekter, og holder seg derfor mest på den nordlige halvkule.

– Den pelskledde kroppen og høye forbrenningen gjør at de kan holde en kroppstemperatur på opp til 40 grader, forteller humleeksperten.

Les også: Tar livet av humler

Humler ga større og finere tomater

Humlene livnærer seg på blomstenes nektar og pollen. De er meget effektive og viktige pollinatorer. Mye av grønnsaker, frukt og bær som vi mennesker har glede av er avhengig av pollinering fra insekter. Ifølge en ny rapport fra Det internasjonale naturpanelet tilsvarer den årlige innsatsen til ville pollinatorer verden over, nesten fem norske statsbudsjett.

– Da man gikk over til å bruke mørk jordhumle i norske veksthus ble det flere, større og finere tomater. Dessuten var det godt for bøndene å slippe pollinering for hånd, forteller Bengtson.

Les også: Sommerens vakreste summetone

Når asfalt erstatter blomsterenger...

Jo flere planter, desto flere insekter.

– Der det var 90 prosent blomsterrikt areal for et par hundre år siden, er det 90 prosent blomsterfattig areal i dag. Når blomsterenger erstattes med bygninger og asfalterte veier, er det naturligvis en trussel for humlene, sier han.

Den 16. juni i år fant Bengtson en kløverhumle ved Forskningsparken i Oslo.

– Det var første funn i Oslo av denne arten siden 2002, på tross av mye leting siden 2011, forteller han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dagens trusler

Han peker på tre hovedgrunner til at det moderne samfunnet truer humler og mange andre insekter: nedbygging, intensiv jordbruksdrift og gjengroing.

– Blant annet hard beiting, siloslått og sprøyting med giftige kjemikalier er aspekter ved det moderne jordbruket som slår uheldig ut for det biologiske mangfoldet. Dessuten er klimaendringer negativt. Humlene lever jo helst i et kaldere klima, sier Bengtson.

– Der jeg fant kløverhumla, har Bymiljøetaten bedt Statsbygg om å vente med slåtten. Hadde det ikke vært for dette, ville vi nok ikke sett mange humlene her, sier ildsjelen Bengtson.

Les også: Slik kan du hjelpe humler og bier