Et halvt yrkesliv uten fast jobb

Jan Magne Gjerde har 15 års yrkesaktiv karriere bak seg, men har aldri hatt fast jobb. Likevel anser postdoktoren i arkeologi seg heldig som har fått en midlertidig forskerstilling som strekker ut 2015. Nå pendler han mellom Oslo og Tromsø annenhver uke, med tre små barn nordpå.

- Jeg håper på at jeg er i fast stilling innen jeg fyller 45, sier arkeologen.

Han har holdt ut med krevende arbeidsforhold på grunn av en støttende familie og en genuin lidenskap for faget, men medgir at det har vært tungt til tider.

- Vi midlertidige stiller ikke på lik linje med andre. Vi opparbeider oss ikke like pensjonsrettigheter, og å ta opp boliglån er omtrent umulig med korte kontrakter. I tillegg får du ikke tatt del i det sosiale jobbmiljøet på lik linje med fast ansatte når man har korte, tidsbestemte vikariater, sier Gjerde.

Frykter for fagmiljøene

Et uttalt mål for den forrige regjeringen var å få bukt med den utstrakte bruken av midlertidighet i akademia. Tall som Dagsavisen har innhentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), viser at de ikke har lykkes. Til tross for en marginal forbedring fra fjoråret, er fortsatt én av fem undervisere og forskere ved norske universiteter ansatt på midlertidig basis. Forskerforbundet frykter at fagfeltet kommer til å gå glipp av de skarpeste hodene i årene framover, ettersom utsiktene for fast ansettelse i mange fagmiljøer er svært dystre.

Stor bekymring

Lederen av Forskerforbundet, Petter Aaslestad, er urolig over at man ikke klarer å få bukt med bruken av midlertidige stillinger, på tross av at høyskoler og universiteter har fått beskjed om å skjerpe sin praksis.

- Midlertidighet er en trussel mot kvaliteten på undervisningen og forskningen. Samtidig som pågangen fra studenter stadig blir større, er det veldig høy aldersavgang i akademia. Det blir etter hvert et stort behov for ny arbeidskraft, og hvis man skal rekruttere de beste, må man tilby dem fast jobb, sier Aaslestad.

Den utbredte bruken av midlertidighet fører med seg andre, konkrete konsekvenser. Motvilligheten til å tilby fast jobb til arbeidstakerne er med på å kue ytringsfriheten, ifølge Aaslestad.

- I frykt for å ødelegge for sine framtidige muligheter for faste stillinger, er det mange som ikke tør å bidra med kontroversielle faglige ytringer. Det er dermed ikke ytringsfrihet i praksis, og det forringer kvaliteten i akademia, sier han.

Mange gir opp

Jan Magne Gjerde kjenner godt til at få kolleger tør å ytre seg om forholdene. Han tror frykt for konsekvensene av en kritisk stemme har fått stor forankring i forskjellige fagmiljøer. Gjerde forteller at det for tida ikke er én eneste fast stilling utlyst som arkeolog, og at mange kolleger med over ti år med midlertidige stillinger har gitt opp håpet. Han har hatt flere kontrakter som bare strekker seg over noen dager, eller uker. Mange av jobbene har han vært sterkt overkvalifisert for, som å jobbe som underbetalt prosjektassistent.

- Jeg tror det er veldig få yrker der du etter 15 år som yrkesaktiv, med doktorgrad, mastergrad og masse feltarbeid, fortsatt ikke har fast jobb, sier han.

- Det ligger ikke noen framtid i å pendle. Jeg savner ungene mine veldig, avslutter Gjerde.

Får støtte

Riksrevisjonen deler Forskerforbundets bekymring. Til tross for at Kunnskapsdepartementet i 2010 nedsatte en arbeidsgruppe for å få bukt med bruken av midlertidighet i akademia, konkluderer Riksrevisjonen med at departementet ikke har tatt tilstrekkelig stilling til de viktigste tiltakene som de ble anbefalt å gjennomføre. Nylig innsatt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen utfordret i fjor daværende minister Kristin Halvorsen på hvilke konkrete tiltak de hadde tenkt å foreta seg for å sikre flere fulle stillinger i akademia.

Isaksen har ikke anledning til å snakke med Dagsavisen om midlertidig ansatte i akademia, og sender isteden sin statssekretær Bjørn Haugstad (H). Han forteller at departementet vil fortsette arbeidet den rødgrønne regjeringen har satt i gang, og at de vil følge tettere opp de institusjonene som ikke har klart å redusere midlertidigheten tilstrekkelig.

- Universitetene og høyskolene blir bedt om å utarbeide egne handlingsplaner innen årsskiftet. De vi følger ekstra er Samisk høyskole, Høgskolen i Gjøvik, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen, Idrettshøyskolen og Veterinærhøyskolen, sier han.

Det er også flere institusjoner som ligger i midtsjiktet, som likevel ikke blir friskmeldt, forteller han.

- Vi vil kreve troverdige tiltak for å få ryddet opp i forholdene. De ulovlige midlertidig ansettelsene må gjøres noe med så fort som mulig, og de ansettelsene som ikke er ulovlige, men uryddige, forventer vi også at institusjonene ordner opp i. Hvis handlingsplanen som leveres er for dårlig, sender vi den i retur, og tar man ikke tilstrekkelig grep så har vi mulighet til å sende en instruks eller bruke økonomiske virkemidler, sier Haugstad.

samfunn@dagsavisen.no

Andel midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstilling

midlertidighet i akademia

Grafikk: Dagsavisen. Kilde: DBH