Et halvår igjen

Det borgerlige flertallet hadde gått tapt hvis det hadde vært valg i dag og ikke 11. september. Det går fram av tre nasjonale meningsmålinger denne uka. (NRK, TV 2 og VG). Målingene viser at Sps framgang fortsetter. Partiet har nå en oppslutning på 11 prosent. På VGs måling i går hadde partiet like stor oppslutning som Frp. Slår meningsmålingene til vil Sp om seks måneder gjøre sitt nest beste valg etter krigen. Årsaken til framgangen er at den politiske dagsordenen er fylt med saker som Sp er mot: Ulv, kommunesammenslåinger, nedleggelse av lensmannskontor og Nav-kontor, svekkelse av lokalsykehus, landforsvar og heimevern.

Sps godsaker holder seg ikke varme helt fram til valget. Dagsorden vil etter hvert bli endret. Andre saker vil kreve sin plass. Partiene har startet landsmøtesesongen. I helgen er det Høyre som har landsmøte. Neste helg er det SVs tur. Så følger de andre partiene på rekke og rad. Oppmerksomheten rundt de andre partienes landsmøter vil dempe interessen for Sp og distriktspolitiske spørsmål.

Vi trenger ingen spåkule for å se at gjengangerne i stortingsvalgene de siste årene – helse, skole og utdanningspolitikk, vil bli sentrale spørsmål også ved dette valget. Dette er saker der Ap og Høyre har størst tillit blant velgerne. Økonomi og sysselsetting blir også sentrale temaer. De sakene tilhører også Aps og Høyres hjemmebane. Hvis innvandringen tar seg opp i sommer, kan Frp få et nytt oppsving. Kommer miljø og klima høyt på agendaen, vil det være en fordel for Miljøpartiet De Grønne, Venstre og SV. Men akkurat nå er det Sps saker som er i skuddet, og det har gitt partiet en kraftig valgvind i ryggen.

Delegatene til Høyres landsmøte våknet torsdag opp til målinger som fortalte at det borgerlige flertallet har gått tapt. Høyres viktigste kort i valgkampen, statsminister Erna Solberg, ligger an til å tape kampen om taburetten til Jonas Gahr Støre. Gjennomsnittet av de tre første målingene i mars gir Høyre en oppslutning på om lag 22 prosent. Det er mer enn 4 prosentpoeng lavere enn Høyres valgresultat i 2013, eller et «helt Venstre» om man vil.

Venstre spiller for øvrig en viktig rolle i dramaet om regjeringsmakten. Hvis Venstre kommer over sperregrensen, vil det antakelig redde det borgerlige flertallet. Venstre beveger seg i forhold til sperregrensen som duppen på et fiskesnøre i urolig sjø. Statsministeren kan ikke satse på at Venstre holder seg på riktige side av sperregrensen. Hun må stole på at egne krefter og innsats vil sikre borgerlig flertall.

Hovedslaget vil stå mellom Ap og Høyre, Støre og Solberg. De to «S»-ene» får det stridt. De vil gå ut og inn av TV-studioer i ett eneste kjør. Da kan man lett bli lei av hverandre. Verre er det hvis velgerne går lei av dem.

Arbeiderpartiet har en oppslutning på mellom 33 og 34 prosent. Det er urovekkende for Ap at oppslutningen har falt litt i flere måneder på rad. Mens Høyres skjebne langt på vei avgjøres av Venstres kamp med sperregrensen, er Ap avhengig at SV kommer seg over. Målingene denne uka viser at SV kan klare det.

Sps framgang kaster derimot en skygge over utsikten til valgseier for Ap. Sp får nemlig ikke bare stort tilsig av bønder, distriktsopprørere og andre protestvelgere. Sp forsyner seg for tida også av Aps velgermasse.

Ap kan kanskje trøste seg med at på valgdagen nøler velgerne med å hoppe fra ett parti til et annet. Og når de skifter parti velger de som regel det partiet som ligger nærmest deres gamle parti.

For Aps velgere er det først og fremst SV. Aps EU-motstandere gikk for eksempel ikke over til nei-partiet Sp ved valget før EU-avstemningen i 1993, som er Sps beste valg (16,7 %). De av Aps EU-motstandere som ikke ble ved sin lest, gikk til SV.

Ap-folk vil ikke strømme i bøtter og spann over til Sp på valgdagen. Jonas Gahr Støre kan ta Trygve Slagsvold Vedums framgang med ro. De er regjeringskamerater. Det dummeste de kan gjøre er å gå i strupen på hverandre. Virkningen av bråket i den borgerlige regjeringsflokken bør skremme dem fra det.