Innenriks

– En varslet katastrofe

Enslige mindreårige asylsøkere er vår tids tyskerbarn. Historien kommer til å dømme oss hardt, sier Filip Rygg, som har skrevet bok om fremtidens tapere.

Bilde 1 av 2

– Å høre på historiene til enslige mindreårige asylsøkere i dag, er som å lese barnehjemsrapporter fra 1950-tallet. Mange utsettes for seksuelle overgrep og bor på mottak hvor de ansatte ofte mangler nødvendig kompetanse. Om ti år vil det komme en drøss med søksmål fra denne gruppen som har fått ødelagt sin oppvekst. Vi vet allerede fasiten. De er vår tids tyskerbarn, sier Filip Rygg.

Den tidligere KrF-politikeren, som har vært byråd i Bergen, er ute med ny bok som han har kalt «Fremtidens tapere». At boka kommer ut midt i valgkampen er ikke tilfeldig.

– Boka er et angrep på en valgkamp som er rettet mot vinnerne. Det er ingen som vinner valg på å slåss for menneskene jeg skriver om. Mange av dem har ikke stemmerett og mange stemmer ikke selv om de kan. Valget avgjøres av oss som har det bra, sier Rygg, og legger til:

– Helseløfter til de friskeste og skattekutt til middelklassen – det er der man får stemmer. Og derfor kommer jeg med dette stikket nå.

Les også: Flere enslige mindreårige asylsøkere får midlertidig opphold

«Taperne»

Boka er skrevet i samarbeid med stiftelsen Rettferd for taperne, som jobber for at personer som føler seg som tapere skal få bedret sin livssituasjon. I innledningen skriver Rygg at det ikke er pent å kalle folk for tapere, og at det grenser til mobbing, men at ordvalget er nøye valgt.

– Å være en taper, handler først og fremst om utenforskap. Ordet er brukt bevisst for å peke på hvor ulikt mennesker kan komme ut i et velfungerende land som Norge. Hensikten med boka er å beskrive grupper som trenger politisk oppmerksomhet. Hvem er det som vil synes på sosialbudsjettene i 2040?

Rygg mener det er dramatisk store forskjeller mellom fattige og rike i Norge i dag, og han tror trenden vil forsterkes i årene som kommer.

– Antall barnevernsbarn øker, vi har hatt stor tilstrømming av flyktninger og arbeidsmarkedet er blitt vanskeligere. Økte forskjeller er ikke et forbigående problem. Sosial mobilitet er i stor grad en myte. Det er svært mange som arver foreldrenes manglende tilknytning til arbeidslivet, økonomi, utdanningsnivå og helse, hevder Rygg.

I boka bruker han tall fra SSB og forskning fra Frischsenteret for å underbygge sin påstand.

– Vi vet i stor grad hvem som vil komme dårlig ut, likevel gjøres det lite. Det er derfor jeg skriver at dette er en varslet katastrofe, sier Rygg, som i dag jobber for den kristne tenketanken Skaperkraft.

I boka kommer han stadig tilbake til at morgendagens tapere som regel er sviktet i barndommen og at de ofte er alene.

– Det som går igjen hos alle jeg har intervjuet er at de har vært helt alene med sine problemer. De er født i feil familier eller i feil land. Å ha et nettverk er avgjørende for hvordan du får det i livet. Sosial kontakt trumfer penger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Grov forskjellsbehandling

Rygg beskriver ikke bare hvem det er som har størst sannsynlighet for å ende opp på utsiden av samfunnet. I boka lister han også opp ti saker han mener politikerne på Stortinget bør gripe fatt i hvis de virkelig ønsker å gjøre noe for utsatte grupper. Han mener det trengs en barnevernsreform, og viser til at det må være rom for forbedringer når sju av ti barn som har blitt tatt hånd om av barnevernet aldri kommer seg ut i arbeidslivet som voksne. Han oppfordrer også politikerne til å gjøre noe med situasjonen for enslige mindreårige asylsøkerne snarest. Et konkret forslag fra Rygg er at barnevernet må få ansvaret for alle unge asylsøkere mellom 15 og 18 år, som også har vært et krav fra Barneombudet og en rekke organisasjoner som jobber med barns rettigheter.

– Dagens praksis er grov forskjellsbehandling og svært skadelig diskriminering.

Les også: Langt færre mindreårige asylsøkere skal bosettes

Forutsigbar utvikling

Det har kommet mange alarmerende rapporter om livssituasjonen til de enslige mindreårige asylsøkerne det siste året, men i valgkampen har saken fått lite oppmerksomhet.

– Unge gutter med innvandrerbakgrunn skiller seg klart ut når forskerne ser på hvem som vil komme dårlig ut i fremtiden. Det kjipeste er hvor forutsigbart det er at denne gruppen vil slite. Med et stadig mer krevende arbeidsmarked, får de et ekstremt vanskelig utgangspunkt siden mange mangler utdannelse og nettverk. Selv en lagerjobb vil kreve IT-kompetanse i fremtiden, og det er snart ikke et verft som tar imot ufaglærte.

I boka skriver han om de 781 barna som har forsvunnet sporløst fra norske mottak i perioden 2013–2016. Så langt i 2017 har 153 enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet fra mottak, viser nye tall fra UDI.

– Forsvinner et asylbarn, skjer det omtrent ingenting. Norge fører heller ikke statistikk over overgrep mot asylbarn.

Politikere fra både høyresiden og venstresiden har utropt sosial og økonomisk ulikhet til et sentralt tema i årets valgkamp. I boka har Rygg spurt partilederne om hvem de mener er fremtidens tapere.

– De treffer godt med sine svar, men jeg synes ingen partier er tydelige nok i valgkampen på hva de vil gjøre for fremtidens tapere. Og i partilederdebattene er det ingen som spør om hva partiene vil gjøre for enslige mindreårige asylsøkere eller barn i barnevernets omsorg.

Les også: Unge asylsøkere går til grunne

Mer fra Dagsavisen