Annonse
Anders Behring Breivik under rettssaken i Skien.

En farlig manipulator

KOMMENTAR: Anders Behring Breivik beskriver forholdet til mediene som et spill. Han må ikke gi for mye, da kan vi bli mette. Han må ikke gi for lite, da kan vi gå lei. Han sammenligner det med sjekking.

Annonse
Innenriks

Anders Behring Breivik var en tilsynelatende høflig og veltilpasset ung mann mens han planla norgeshistoriens største og grusomste terrorhandling. Han spiste middag med sin mor rett før ugjerningene. Hun merket ingenting unormalt. Han har en helt ekstrem evne til skjult og fordekt opptreden.

Slik lyder grunnargumentet for hvorfor massedrapsmannen fra 22. juli må sone på det regimet han gjør - såkalt særlig høyt sikkerhetsnivå (SHS). I dag startet regjeringsadvokat Fredrik Sejersted et innledningsforedrag som er ventet å fortsette til langt utpå dagen i morgen. «Hvor farlig han er i dag, er vanskelig å si. Hvor farlig han er i morgen, er vanskeligere å si. Men han hans evne til å skjule planene sine, er vi klar over», sa Sejersted under åpningsforedraget: «Når man ser på ham må man klype seg selv i armen. Han har vært høflig hele sitt liv bortsett fra én eneste dag».

Han minnet om en høyesterettsdom fra 1977: Straff er «et onde som staten tilføyer en lovovertreder i den hensikt at han skal føle det som et onde».

Nitidig og detaljert går regjeringsadvokaten gjennom lovene og bestemmelsene som regulerer Breiviks soning. Han viser til en overveldende mengde dokumenter og vedtak. Flere tusen sider til sammen. Staten avviser blankt at det foreligger noen brudd på menneskerettighetene og minner om at Breivik som høyreekstrem fundamentalist er svært farlig og må ha et soningsregime deretter. 

Les også: Hege Ulstein: Saken som aldri tar slutt

I samtaler med ansatte i fengselet har Breivik fortalt om sin mediestrategi rundt rettssakene han får satt i gang. Referatene fra disse samtalene tegner et bilde av en manipulerende og strategisk tenkende fange. Vi kjenner igjen taktikken som ble beskrevet i manifestet, der rettsvesenet skulle misbrukes som en plattform til å spre ekstremistisk propaganda. 

Før soningssaken kom opp for tingretten i fjor vår, fortalte Breivik til de fengselsansatte at at han tar på seg en maske for å få oppmerksomhet. Han spiller en figur utad, en rolle som gagner han. Han kjenner den ikke helt igjen når den beskrives i mediene, det er ikke ham. Med vilje snakker han om litt rare ting som Fjordland, kald kaffe eller Paradise Hotel. Slik skaper han overskrifter som fenger publikum. Så begynner de å lese saken, og han får ut det egentlige, ideologiske budskapet.

Breivik beskriver forholdet til mediene som et spill. Han må ikke gi for mye, da kan vi bli mette. Han må ikke gi for lite, da kan vi gå lei. Han sammenligner det med sjekking.

Under oppstarten til denne ankesaken har han varslet en mulig konflikt med sin advokat, Øystein Storrvik. Breivik frykter at advokaten bare vil vinne saken og dermed ønsker å framstille ham som et offer. Selv ønsker terroristen å framstå som en trygg og god leder. Det er viktigere enn en rettslig seier. Han har også sagt at han velger å gjøre den høyreekstreme heil-hilsenen for å skape fotografier som folk vil huske i mange år. 

Under hele soningen, i alle de fem og et halvt årene som har gått siden 22. juli 2011, har staten gradvis tilpasset soningsregimet, framholder Sejersted. Men tilbud om manuelt arbeid blir avvist. Det er under hans verdighet. Visitt fra visitortjenesten fra Røde Kors vil han ikke ha, det er en organisasjon med uønskede politiske forgreininger. Brevkontakter blir avbrutt.

Når regjeringsadvokaten leser opp beskrivelsene av hvordan Breivik drepte sine forsvarsløse ofre, en etter en, sitter han helt rolig og hører på. Blar litt i dokumentene foran seg. Det finnes ikke tegn til anger eller noe som minner om at han i det hele tatt er berørt av det han hører.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Like før retten heves, leser Sejersted opp hva Breivik har skrevet om sin egen evne til å utøve vold mot fengselsbetjentene. Det finnes flere titalls gjenstander i fengselet han kan lage våpen av, mener han: «Jeg har med dagens materiale på cellene mulighet til å lage mellom fem og ti dødelige våpen (…) det eneste som kan hindre meg i å angripe er kontinuerlig innelåsnng i ‘hullet’»

Det finnes 3823 fengselsplasser i norsk fengselsvesen. Én av dem disponeres av Anders Behring Breivik. «Norges vanskeligste og mest ressurskrevende innsatte», sier Sejersted.

Breivik rister på hodet. Ingen av de mange betjentene som er satt ut i rettssalen for å vokte ham, nikker. I alle fall ikke så det synes. 

hege.ulstein@dagsavisen.no

Annonse