Én av fire sier nei til mer olje

Dette går fram av ny landsomfattende undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Framtiden i våre hender.

24 prosent av dem som omfattes, er enige i at «Norge bør ikke lete etter ny olje og gass på norsk sokkel på grunn av klimahensyn».

Blant kvinnene er det hele 33 prosent som sier nei til mer oljeleting, mens 16 prosent av mennene gjør det samme.

– Vi mener dette viser at noe er på gang i den norske befolkningen. Stadig flere forstår at ny oljeleting verken er forenlig med klimamålene eller samfunnsøkonomisk fornuftig, kommenterer Christoffer Ringnes Klyve, konstituert leder i Framtiden i våre hender.

Fortsetter letingen

Like fullt er det fortsatt langt flere som støtter videre olje- og gassleting, enn som ikke gjør det. 45 prosent er uenig i at oljeletingen bør stanses, ifølge den nye undersøkelsen. Resten av de spurte har ingen tydelig mening om dette.

Regjeringen har dermed fremdeles en brukbar ryggdekning i befolkningen for sin oljepolitikk, til tross for mange protester fra ulike hold. Så sent som 21. juni lyste den ut 102 nye leteblokker, 93 av dem i Barentshavet og de siste ni i Norskehavet.

– Nytt leteareal er helt avgjørende for langsiktig aktivitet, verdiskapning og lønnsom sysselsetting i petroleumsnæringen over hele landet, uttalte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) i den anledning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Funn i Barentshavet

I går ble det kjent at letingen som allerede pågår, på nytt har gitt resultater. Statoil og partnerselskapene Eni og Petero har gjort et funn tilsvarende mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat med olje i Barentshavet.

– Vi er spesielt fornøyd med å ha påvist ressurser i en type letemål som ikke tidligere har vært undersøkt, sier Jez Averty, Statoils letedirektør for Norge og Storbritannina.

Christoffer Ringnes Klyve i Framtiden i våre hender, finner ingen grunn til å feire det nye oljefunnet.

– Vi kan ikke brenne opp denne oljen innenfor 2-gradersmålet. Karbonbudsjettet er allerede i ferd med å bli brukt opp. Politikerne bør i stedet ta inn over seg at hver fjerde nordmann er imot videre oljeleting, mener han.

– Selv om 45 prosent av befolkningen mener noe annet?

– Jeg trodde det ville være et veldig klart flertall i befolkningen for videre oljeleting, svarer Klyve, om hva han regnet med før undersøkelsen ble gjennomført.

– Forståelsen for det grunnleggende klimaproblemet har vært høy i befolkningen lenge. Nå har mange begynt å ta dette inn over seg. Det har ført til at det nå er såpass få som er på linje med de store partiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, tilføyer han.

Det Klyve tolker som en holdningsendring i befolkningen, kommer også til syne i kampanjen «100 prosent fornybar», som Framtiden i våre hender og Zero lanserte i begynnelsen av juni.

Les også: Dette bør Solberg si til Trump denne uka

Vil stemme imot

– Framtiden i våre hender og Zero har utfordret alle førstekandidatene på om de i kommende stortingsperiode vil stemme mot utdeling av nye letelisenser for olje og gass på norsk sokkel. 72 av 113 førstekandidater som så langt har svart, svarer at de vil stemme mot, opplyser Klyve.

Dette gjelder for:

Samtlige 19 førstekandidater fra SV.

Samtlige 19 førstekandidater fra MDG.

17 av 18 førstekandidater fra Rødt.

16 av 19 førstekandidater fra Venstre.

1 av KrFs 19 førstekandidater, nemlig Hilde Ekeberg fra Oppland.

– Radikal omlegging

– Både Høyre og Arbeiderpartiet bør være forberedt på at olje- og gassleting kan bli et tema i valgkampen, sier Klyve.

– Høstens valg handler ikke om de samme gamle miljøsakene. Nå må saken om en radikal omlegging av Norge bli prioritert på topp.

I overgangen til lavutslippssamfunnet vil oljesektoren bli en hovedutfordring for politikerne, i og med at den er den største kilden til utslipp av CO2 i Norge.

Siden 1990 har utslippene fra oljesektoren økt med hele 83 prosent, mens flere andre sektorer kan vise til en betydelig nedgang i utslippene de seneste årene.