Annonse
ELLAS VERDEN: Ella Quist Kristoffersen ble født i Orknøygata 4, 7. januar 1904, men vokste opp i Vogts gate 17. Gården sees ikke på bildet, men nabogården nr. 19 er første høye bygning på venstre side av gata. Bildet er tatt fra Vogts gate 31 ca. 1920-35. FOTO: PETTER ASLAKSEN/OSLO MUSEUM

Ella & Rulle i Kristiania

Dikteren Rudolf Nilsen ble født i en ettromsleilighet på Vålerenga i 1901. Pussig nok ble Ella Quist Kristoffersen, som seinere skulle bli hans kone, født i nabogården tre år etter.

Annonse
Innenriks

 

Karoline Andersen og Karl Oskar Nilsen ble foreldre til lille Rudolf 28. februar 1901. Familien leide en ettromsleilighet i fjerde etasje i Orknøygata 6 på Vålerenga med kjøkken og utsikt mot bakgården. Ifølge boka Rudolf Nilsen: mennesket og dikteren: hans livsverk og livshistorie flytta de til Ingeborgs gate 9 i 1902. Men byarkivet har også registrert dem i Strømsveien 8.

Seinere samme år dro Karl Oskar til Amerika, og Karoline og sønnen flytta inn hos Karolines foreldre i Lakkegata 58. Da Karl Oskar kom tilbake fra USA, flytta de til Sofienberggata 49. Byarkivet har også funnet dem i Trondheimsveien 53 og Vardøgata 5. Først i 1908 flytta de til adressen som framfor alle assosieres med Rudolf Nilsen: Heimdalsgata 26, kalt «Nr. 13» i hans kanskje mest kjente dikt.

3555885.jpg

Ingeborgs gate ca. 1910: Rudolf Nilsen ble født i Orknøygata 6, 28. Februar 1901, men skal ha flytta til Ingeborgs gate 9 (hus nr. to på høyre hånd) i 1902. FOTO: THORKEL JENS THORKELSEN/OSLO MUSEUM

 

Mannens alkoholproblemer gjorde at Karoline tok ut skilsmisse i 1910 og flytta med sønnen flytta tilbake til Lakkegata 58. Rudolfs morfar var formann ved Svendsens tønnefabrikk på samme adresse. Rudolf tilbrakte mye tid sammen med arbeiderne og i hagen ned mot Akerselva og Nybrua, som han skildra i diktet «Haven». I 1918 flytta Rudolf med besteforeldrene og mora til Rudolfs tante og onkel i Hasleveien 40.

Ella Quist Kristoffersen ble født i Orknøygata 4 i 1904, men flytta til Vogts gate 17 tre år seinere. I erindringsboka «Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme» forteller hun at leiligheten besto av stue, kjøkken og entré og lå i fjerde etasje, og at veggene var så tynne at hvis naboene ble enige om å slå inn lange spiker i entreen, kunne de tjene som klesknagger i to leiligheter.

 

Ella og søsknene sloss om utsiktplassen i kjøkkenkarmen der de så ned på bestyrerboligen til Ringnes bryggeri, som fra gata var skjult bak et høyt plankegjerde. Ungene drømte at de bodde i murvillaen og kunne spille tennis på den private banen og plukke blomster i den vakre hagen.De kunne også se den stramme politikonstabelen som patruljerte langsomt midt i gata. «Et fullstendig overflødig element, for det var aldri bruk for ham», mente Ella, selv om det var stor trafikk av trikker og hester i gata. Bryggerihestene til Ringnes hadde stråhatter om sommeren. Andre hester dro kokoslass til Lilleborg fabrikker: «Det var yndet sport å skjære hull på sekkene og forsyne seg av innholdet. Det smakte såpe, men vi spiste det med stor appetitt. Det var ikke hver dag vi fikk noe gratis.»

Rudolf, eller «Rulle», som Ella kalte ham, beskrives som høy og kraftig, med åpent ansikt og vakkert, fyldig hår og en personlighet som skapte tillit, trygghet og respekt. Det var i Arbeidersamfundet Ella ble truffet av Amors piler: «En dag kom jeg til å stå ved siden av ham nedenfor scenen hvor de spilte et eller annet stykke - følgelig var det mørkt i salen. Han tente pipen sin, og i skinnet fra fyrstikken ble ansiktet helt opplyst i et blaff, og da så jeg som i en visjon hvor vakker han var.»

3555370.jpg

LØKKEN ENGELSBORG 1936: Ella Hval forteller i sine erindringer at Rudolf Nilsen fikk inspirasjon til diktet «Gartnerløkka» en dag de spaserte forbi et av gartneriene på Rodeløkka. FOTO: FRITZ HOLLAND/OSLO MUSEUM

 

Fra det øyeblikk var det ingen annen for Ella. Men han hadde visstnok ikke lagt merke til henne, og dessverre var det mange andre som var forelska i ham. Men det ble altså Ella som vant hans hjerte til slutt. I 1924 ble de samboere på Schous plass. Rudolf dro flyttelasset sitt på kjelke fra Hasleveien. De gifta seg samme år, og året etter debuterte Rudolf med diktsamlinga «På stengrunn».

Rudolf Nilsen hadde blant annet latt seg inspirere av Ellas naboer som hadde sans for oppnavn og saftige replikker. Både Gamle Norge, Keisern, Kalsen og Dokka med snabern i Nr. 13 og Tilbake til livet skal være henta fra Vogts gate. I løpet av fem år skulle paret komme til å bo seks forskjellige steder, blant annet Herslebs gate 2, Dronningens gate 21 og Elvegata 23. Ella ble etter hvert lei av all flyttinga, og i desember 1928 flytta hun hjem til foreldrene mens Rulle dro med to kamerater til Spania. Meninga var at Ella skulle komme etter når hun hadde tjent opp nok penger. Men nyttårsaften ble siste gang hun så Rulle, fra vinduet i Vogts gate. Han vinka til henne fra bakre plattform på en trikk.

 

Ellas reiseplaner ble forpurret fordi hun fant drømmeleiligheten, «en herlig takleilighet» i Rådhusgata 23, som de fikk leie av en venn. Hun skyndte seg å skrive til Rulle: «Jeg visste han ville bli ellevill, for han hadde tilfeldigvis vært med Yngve Anderson hjem engang, og var i ekstase over denne måten å bo på.» Og Rudolf ble akkurat så glad som Ella spådde, og brevene mellom dem flomma over av framtidsplaner. Rulle «som ikke ville sette barn til verden før den var blitt mer levelig for alminnelige folk, han lurte nå på om ikke Yngves barn var vokst fra sine barnesenger».

Gode venner hjalp Ella med å innrede leiligheten og forberede innvielsesfesten. Men Rudolf kom aldri hjem fra Spania. Han var blitt smitta av tuberkulose og ble lagt inn på sjukehus i Paris. Ella rakk heller ikke å komme ned til ham før han døde 23. april 1929. I leiligheten som skulle vært deres drømmehjem, satt hun aleine og ordna manuskriptene til Rulles siste bok «Hverdagen»: «Han hadde selv bestemt tittelen, og jeg følte i de dagene at den ville passe som betegnelse på mitt fremtidige liv.»

3555371.jpg

POSTGÅRDEN 1923: Ella og Rudolf Nilsen bodde en tid i to leide værelser «helt oppe under taket i den nye Postgården i Dronningens gate. Skråtak, nakne vegger, stengulv og en vask med kaldt vann. For Rulle var det en gave fra oven. FOTO: ANDERS BEER WILSE/OSLO MUSEUM

 

Annonse