Annonse
Hersleb skole er an av flere skoler i Oslo som risikerer å måtte si opp lærere på grunn av dårlig søkning til skolen.

Elevflukt fra utsatte Oslo-skoler

A- og B-skolestempelet blant de videregående skolene i Oslo har tatt en ny vending; på Hersleb, Ulsrud og Bjørnholt kan lærere miste jobben.

Annonse
Innenriks

 

Det bekrefter flere kilder overfor Dagsavisen.

Årsaken er blant annet svikt i elevsøkning og svekket og uforutsigbar skoleøkonomi.

Tall Dagsavisen har fått fra Utdanningsetaten i Oslo kommune viser at Ulsrud videregående skole i fjor hadde 114 elever på Vg1 studiespesialisering. I år er tallet redusert til 59 elever. Med en stykkpris per elev på vel 74.000 kroner, betyr 55 færre elever over fire millioner kroner i redusert inntekt for skolen.

Også Bjørnholt og Hersleb har mistet mellom 30 og 40 elever fra i fjor til i år, med store kutt i budsjettene som resultat.

I et referat fra et møte i etatens medbestemmelsesutvalg 30. august i år, fremkommer det at arbeidsgiver ikke utelukker overtallighet ved Ulsrud og Bjørnholt.

Dagsavisen vet at Hersleb videregående skole allerede er inne i en prosess for å redusere lærerstaben.

Les også: De er vinneren og taperen i Oslos nye fordelingsmodell for skolen

Uholdbart

Odd Erling Olsen er kontaktperson for de videregående skolene i Utdanningsforbundet Oslo. Han sier dette om situasjonen:

– Dette er veldig trist, både for skolene og lærerne. Skolene havner i en økonomisk situasjon de ikke kan ha oversikt over. De vet aldri hvor mange elever som kommer og hvor mange som faktisk velger å bli, sier Olsen.

Han forteller at mange lærere opplever hverdagen som fullstendig uholdbar:

– Ikke bare står de overfor en svært krevende arbeidssituasjon der mange elever har spesielt store faglige og sosiale utfordringer. Nå kan de også komme i en situasjon der de mister jobben, sier Olsen, som mener dette er en varslet krise:

– Dette har vært en prosess som har pågått over år der vi har fått et sterkt skille mellom privilegerte og marginaliserte skoler i Oslo, sier han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

I faresonen

Ifølge Odd Erling Olsen er flere skoler i faresonen for nedbemanning.

Stovner, Persbråten, Bjørnholt, Holtet, Hersleb, Ulsrud, Hellerud og Etterstad er alle skoler med store sosioøkonomiske utfordringer.

– Alle disse skolene har det til felles at de har mange elever med lave inntakspoeng og sårbar økonomi, fastslår Odd Erling Olsen i Utdanningsforbundet, og legger til:

– Vi er inne i en prosess med en ny finansieringsmodell på trappene. Vårt mål er at skolene skal få en tildeling som dekker de reelle utgiftene de har, og ikke slik det det er i dag; et stipulert tall der alle elever prises likt.

En oversikt over antall elevplasser opprettet på Vg1 studiespesialisering ved hver enkelt skole, viser at noen skoler er svært ettertraktet mens andre står langt nede på elevenes ønskeliste.

Mens det på Persbråten var kun 14 av 160 elevplasser der elevene hadde skolens Vg1 studiespesialisering som sitt førstevalg ved årets opptak, hadde både Nydalen og Ullern over 300 primærsøkere til henholdsvis 160 og 190 plasser.

Cecilie Haugen er professor i pedagogikk ved NTNU i Trondheim. Hun er midt i et forskningsarbeid om fritt skolevalg og hvordan dette slår ut for privilegerte og marginaliserte skoler og deres kommunikasjon med ulike grupper av foreldre. Hun er ikke overrasket over at enkelte skoler i Oslo nærmest opplever en elevflukt:

– Internasjonal forskning fra blant annet England og USA viser at skoler til slutt kan bli så belastet at det blir snakk om å stenge skoler og flytte på elever, forteller hun.

Selv om situasjonen i Norge foreløpig ikke er så dramatisk, viser intervjuer hun har gjort med lærere i videregående skoler i Oslo en hverdag langt fra den ideelle fellesskolen.

Les også: Lager skolebudsjett etter Robin Hood-metoden

Skal reddes

– Lærere på de marginaliserte videregående skolene beskriver hvordan de skal redde de 20 prosent svakeste elevene i Oslo. Det er et viktig oppdrag mener de. Men en lærer spør likevel om grunnen til at det er slik, er at de høyt presterende elevene skal få ha skolen sin i fred. Altså at segregeringen ikke er en uheldig konsekvens, men en kalkulert utvikling, forklarer Haugen.

Hun mener internasjonal forskning bekrefter det Oslo-tallene viser: Fritt skolevalg fører til segregering og er fritt for dem som lykkes på skolen.

– Videregående skole konkurrerer på karakterer. Har du ikke gode nok resultater, blir du plassert der de har plass til deg, fastslår forsker Cecilie Haugen, ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim.

Les også: Bruker 15 millioner på åtte skoler som sliter

Seierspall

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), erkjenner at skoler som mister mange elever, også mister deler av budsjettet sitt:

– Det skyldes blant annet stykkprisfinansieringen, en levning etter Høyre-byrådet, som vi i det rødgrønne byrådet er i full gang med å fjerne. Vi vil heller ha en rettferdig finansieringsmodell som gir skolene forutsigbare budsjettrammer. Byrådet vil ikke ha et skolesystem med seierspall, der noen skoler blir vinnere og andre tapere i konkurransen om elevene. Vårt mål er å gi alle elever likeverdige muligheter. Da må vi samarbeide, ikke konkurrere, sier Tellevik Dahl.

Les også: – Volden på osloskoler er et klassespørsmål

 

Elevplasser: 150. Primærsøkere: 30.

Bare 30 elever hadde studiespesialisering Vg1 som førstevalg på Hellerud videregående skole i 2017.

Av Runa Fjellanger

Nydalen videregående skole hadde dobbelt så mange primærsøkere på studiespesialisering Vg1 som de hadde elevplasser dette skoleåret. På Hellerud videregående skole var situasjonen en helt annen: Fem ganger så mange elevplasser som primærsøkere.

Voldelig?

Før sommeren kunne Dagsavisen fortelle om Oslo-politiets bekymring for en voldelig, kriminell og utagerende utvikling ved flere videregående skoler i Oslo. Både Ulsrud, Bjerke, Kuben, Stovner og Hellerud har vært trukket fram.

Rektor på Hellerud videregående skole, Arnfinn Stautland, innrømmer at skolens voldelige rykte kan bidra til lave søkertall.

– Det er klart at alle negative oppslag fører til en viss skepsis. I år har det som har stått i media rammet noen skoler hardt, sier han.

På Facebook-siden til Hellerud ligger en video av elever som snakker om at skolen har et rolig miljø.

Stolte

– Det er elevene som sier at de har det rolig her, så må man velge om man stoler på dem eller ei, mener rektor.

Hellerud-rektoren vil gjerne ha flere søkere, og tror elevene ved skolen er i ferd med å bli mer stolte av skolen sin.

– Vi ser at antall saker med uønskede hendelser har gått ned, sier han.

Med uønskede hendelser menes alt fra måten elevene snakker med hverandre på, til vold og trusler.

– På alle skoler må du risikovurdere som rektor. Vi vet at elever som sliter hjemme eller ikke mestrer skolearbeidet, ofte har en høyere stressfaktor, sier Stautland til Dagsavisen.

Han mener at dette er den roligste høsten skolen har hatt.

– Likevel ønsker jeg å være ydmyk, for det kan skje ting i skolegården vår i morgen eller i januar. Alt er ikke perfekt, men vi vet hvordan vi skal møte utfordringene våre, sier han.

Stautland mener det har vært urettferdig mye fokus på rus på østkantskolene.

– Det er nok et problem på alle skoler i Oslo. Bare snakk med politiet. Det er mange andre typer dop på vestkantskolene, men det blir skrevet lite om, sier rektoren.

Han er fornøyd med at Hellerud har færre uønskede hendelser enn før, og tror det kan bidra til at flere søker seg til skolen.

– La oss fokusere på hva vi kan gjøre for ungdommen, heller enn å svartmale situasjonen, sier han.

Annonse