Annonse
Eirik Jensen inntok tirsdag vitneboksen i Oslo tingrett og fortalte om et hemmelig politioppdrag som kun toppledelsen har visst om. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Elden: – Usikker på hva aktoratet vil oppnå

I timevis ble Eirik Jensen grillet av aktor om sitt forhold til politiets informantinstruks. Hans forsvarer John Christian Elden skjønner ikke riktig hva aktoratet ønsker å oppnå.

Annonse
Innenriks

I timevis ble Eirik Jensen grillet av aktor om sitt forhold til politiets informantinstruks. Hans forsvarer John Christian Elden skjønner ikke riktig hva aktoratet ønsker å oppnå.

– Det er jeg litt usikker på, sier Elden til NTB og påpeker at Jensen ikke er tiltalt for å ha brutt instruksen.

– Denne saken handler rent faktisk om forholdet mellom Jensen og Gjermund Cappelen, og om man juridisk bruker ordet kilde eller informant er revnende likegyldig, sier han.

Jensen måtte gjentatte ganger forklare Spesialenheten om hvordan han oppfatter skillet mellom kilde og informant, og hvordan han mener forholdet til disse er regulert i instruksen.

Ifølge Jensens forklaring ble Cappelen nedgradert fra informant til kilde i 1995 på grunn av psykisk ustabilitet og rusproblemer.

– Cappelen ville ha lukkede dører

Forsvareren til narkotiltalte Gjermund Cappelen var nær ved å be retten lukke dørene da medtiltalte Eirik Jensen begynte å fortelle om den såkalte flydroppsaken.

– Vi var på nippet til å begjære lukkede dører. Cappelen ville jo det, sier forsvarer Benedict de Vibe til NTB.

Jensen startet onsdag med å fortelle Oslo tingrett detaljert om opprinnelsen til samarbeidet med Cappelen. Etter en pågripelse i 1993 ble han rekruttert som informant for Oslo-politiet og bidro til å avsløre en liga Jensen omtaler som Nordlandsmafiaen. Den skal ha presset Cappelen til å hjelpe dem med innførsel av amfetamin. Cappelen gikk til politiet, som gjennomførte en vellykket aksjon i oktober 1993. Tolv personer ble pågrepet og dømt etter innførsel av nesten 40 kilo amfetamin gjennom flydropp fra småfly.

– Men så var det bare det med flydropp som kom, og der har det vært skrevet så masse, så vi fant ut at det var ikke nødvendig å gjøre noe mer, sier de Vibe, som forsvarte fire av de tiltalte i flydroppsaken.

På samme tid var Cappelen hans klient.

– Hvis jeg hadde visst at han var informant, ville jeg jo ha sviktet mine klienter fullstendig. Det ville jo ha vært galskap å forsvare dem da, sier de Vibe.

– Cappelen var jo ikke bare informant, men halvveis provokatør, sier han.

Kildebruk

På rettsdagens tredej dag gikk sesialenheten for politisaker gikk grundig til verks for å dokumentere at Eirik Jensens kildebruk av Gjermund Cappelen er i strid med instruksen han selv har vært med å utarbeide.

Kristine Schilling fra Spesialenheten la i Oslo tingrett fram en rekke dokumenter som omhandler informantinstruksen.

Hensikten var tilsynelatende å vise at Jensen selv har vært svært opptatt av ryddige forhold til kilder og informanter, samtidig som hans kontakt med Cappelen brøt med instruksen på en rekke områder.

Skiller

Ifølge instruksen bør det blant annet være to politifolk med i møter med informanter, mens all kontakt skal loggføres for å sikre notoritet.

I et notat fra 2002 som er funnet på Jensens PC heter det blant annet at «informantvirksomhet er ikke noe som drives av én person med «min» informant, som ikke er «stueren», men må drives i det skjulte, en virksomhet som «jeg» driver med en informant som kun stoler på «meg».

Jensen forsvarte seg med at instruksen skiller mellom informanter og kilder, og at Cappelen tilhørte siste kategori.

– Hvis vi skal følge systemet til fingerspissene, stopper systemet opp, sa Jensen, som føyde til at det ser ut til å foreligge en del begrepsforvirring.

Nyanser

Han legger vekt på at instruksen ikke omfatter det å ta imot informasjon og bringe den videre og understreker at bruk av kilder er den viktigste informasjonsformen politiet har tilgjengelig.

– Det er nyanser her. Innenfor faget informantbehandling har den enkelte tjenestemann relativt frie tøyler til å vurdere hvilke opplysninger han vil bringe videre fra kilder, sa Jensen, som i det siste avhøret med Spesialenheten i juni i fjor omtalte instruksen som en «rettesnor».

– Instruksen har helt klart en funksjon. Men en instruks er et rammeverk, og det er mange måter å bruke den på uten å bryte den, sa han i retten onsdag

Annonse