Nyheter

Dropper karrieren når de får barn

Ny studie avslører at høyt utdannede kvinner som setter barn foran karriere, gjør det av nøyaktig samme grunn som «arbeiderklassekvinnene». Forskerne mener mer pappaperm må til.

 

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

Selv om mannlige og kvinnelige jurister har lik utdanning og samme ambisjoner i når de går inn i yrkeslivet, ender mannlige jurister med å jobbe i høyere stillingsnivå, oftere i privat sektor og tjener mer enn sine kvinnelige kolleger. Når kvinnelige jurister får barn, velger de å trappe ned og tar mer familievennlige jobber. Det kommer fram i boken «Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet», som kommer ut i dag.

- Både kvinnene og mennene mener det beste ville vært å dele familieforpliktelsene likt, men kvinnene svarer at akkurat nå, i deres situasjon var det ikke mulig å fortsette å kombinere jobb og hjem. Kvinnene insisterer på at det er deres eget, individuelle valg. Men hvilke betingelser velger de ut ifra? Fordi fedrenes jobbinvolvering ikke er forhandlingsbar, er det eneste de kan gjøre er å endre sin egen posisjon. Det er ingen kvinner som sier at de ikke kan ta foreldrepermisjon fordi det ikke passer med jobben, mens det er et legitimt argument for menn, sier forsker Sigtona Halrynjo ved ISF og Core.

Og mens kvinnen trapper ned, fortsetter fedrene som før.

 

- Utfordrende kombo

- Der er fryktelig trist, og på mange måter veldig rart at advokatstanden henger sånn etter når det kommer til likestilling, sier advokat Tina Storsletten Nordstrøm om funnene.

Hun er selv hjemme i permisjon for tida med barn nummer to, Vilmer på 4 måneder.

- Jeg merker jo at det er mer utfordrende å kombinere advokatjobben når man har småbarn, sier Nordstrøm som i januar blir leder av kvinneutvalget i Advokatforeningen.

Men Nordstrøm tenker at selv om problemet er sammensatt trenger det ikke være så komplisert å gjøre noe med det.

- Sjefen min og jeg skal for eksempel prates én uke før jeg kommer tilbake for å gå over mine gamle kunder. Blir en sittende uten kunder daler motivasjonen fort. Da er det også viktig å ha de menneskene rundt seg som sier at livet faktisk går i sykluser. «Om to år er du tilbake der du var, og med deg har du masse verdifull erfaring.»

Hun mener i hvert fall steg én er at også sjefene i advokatfirmaene må ta innover seg at dette er et strukturelt problem, som også de må bidra med å få bukt med.

 

Taper konkurransen

Blant barnløse jurister er det ingen kjønnsforskjell når det gjelder stillingsnivå eller lønn. Det er først når juristene får barn at forskjellene inntreffer. Og gapet øker for hvert barn juristene får (Se grafikk).

I samme studie oppgir 45 prosent av juristmødrene at det er de som tar mest ansvaret i hjemmet. Kun én prosent av juristfedrene sier det samme.

- Juristmødrene som skifter til familievennlig jobb argumenterer med at familien er viktig og derfor må de trappe ned. Det er umulig å argumentere imot, men man må se konsekvensene av det individuelle valget: Når mor trapper ned og finner en mer familietilpasset jobb, er den individuelle løsningen med på å opprettholde et problem: Det gjør det enklere for far å kjøre på sin jobb fordi han i mindre grad har familielogistikken å tenke på, forklarer Halrynjo.

Hun mener dette forsterker en skjev konkurransen mellom menn og kvinner:

- Kvinnene som trapper ned investerer gjerne enda mer i familien fordi det blir hennes livsprosjekt, og dermed kan mannen legge normen enda høyere og kjøre på enda mer i likhet med andre menn i samme situasjon. Da må mødre som forsøker å kombinerer både karriere og familie - løpe enda fortere - for å henge med både på jobb og hjemme, sier hun.

 

Avhengig av mennene

Studien peker også på at når høyt utdannede kvinner snakker om hvorfor de vil jobbe mindre, argumenterer de på samme måte som «arbeiderklassekvinner» som tradisjonelt sett har valgt lavtlønnede stillinger som gir rom for mye familieliv.

- Det har vært sagt at middelklassen eier likestillingen og at det går på tvers av arbeiderklassens behov og interesser, men det som slår meg er hvor likt de snakker om valget sitt: Identitet og selvrealisering flyttes fra jobb og inn i familiesfæren. De gjør det fordi familien er viktig, mens jobben ikke har like stor betydning.

I begge tilfeller blir kvinnenes økonomi basert på at mannen jobber mer, mens kvinnene tar mest ansvar for barn og hus. Halrynjos peker på at kvinnene uansett klasse på lang sikt risikerer å bli mer økonomisk avhengige av sine partnere eller statlige støtteordninger.

- Kvinnene gjør moralske valg og det er ikke noe galt med å verdsette familielivet, men poenget er å vise at man havner i en sårbar og avhengig situasjon uansett om man er renholder eller jurist, sier hun.

 

Pappaperm

- Dersom det bare er den ene som er hjemme, må man ha bind for øynene for ikke å se at det skaper en ulik situasjon for menn og kvinner i arbeidslivet og at det skaper føringer for videre valg, sier forsker Mari Teigen, som har vært redaktør for boken,

Både Teigen og Halrynjo mener det minste man bør ha for å forsøke å rette ut kjønnsskjevhetene, er obligatorisk pappaperm.

- Pappapermisjonen bør ikke reduseres. Den bør egentlig være lengre enn det den er, sier Teigen.

- Jeg mener det er uheldig å løse opp fedrekvoten for da gir politikerne fra seg det eneste virkemiddelet de har, sier Halrynjo.

- Vi hatt kjønnsdelt arbeidsmarkedet lenge - og det finnes en forståelse særlig blant disse blåfeministene - om at det har vært gjort ufattelig mye på feltet. Men det har ikke det, sier Teigen.

Mer fra Dagsavisen