Dreper bare kreftcellene

Kreft er en av de vanligste dødsårsakene i den vestlige verden og i fjor fikk over 30.000 nordmenn kreft.

Det er utviklet en rekke effektive behandlingsmetoder, men de representerer en stor fysisk påkjenning for pasientene. Kreftbehandling ved hjelp av cellegift kan gi store bivirkninger fordi også de friske ­cellene blir angrepet.

Bare mot kreft

Ideen bak det nye potensielle legemiddelet var å lage et virkestoff som er mer giftig for kreftcellene enn for friske celler. Robert Smith og hans forskerteam ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo utviklet et slikt virkestoff: Kolkisin prodrug. Det er en variant av den kjente cellegiften kolkisin, men i motsetning til denne angriper kolkisin prodrug hovedsakelig kreftceller.

- Vi tok utgangspunkt i nyere oppdagelser om at kreftceller inneholder høyere nivå av enzymet legumain enn friske celler, sier Robert Smith.

Han forteller at kolkisin prodrug er designet på en slik måte at det blir til giftig kolkisin i kreftceller som inneholder mye av enzymet legumain.

I studier av stoffet fant Smith ut at kolkisin prodrug faktisk drepte flere slike celler enn de som inneholdt lite av enzymet.

Bryst og tarmkreft

Kreftformer som brystkreft og tykk- og endetarmskreft inneholder mye av enzymet legumain, og medisin som utnytter kreftens egenskaper kan bli en suksess.

- Dette er svært lovende, sier Rigmor Solberg, som er professor i farmakologi ved Universitetet i Oslo.

- Funnet er spesielt spennende fordi det kan få vidtrekkende konsekvenser for framtidig kreftbehandling. Dersom virkestoffet utvikles til legemidler, kan det føre til mer effektiv kreftbehandling. Kreftbehandlingen kan rettes mer direkte mot kreftcellene og vil gi færre bivirkninger, sier Solberg.

Doktorgrad

Robert Smith tok nettopp doktorgraden på denne forskningen. Han har stor tro på at dette kan bli en viktig måte å målrette medisin på i framtida.

Men det er en lang vei å gå. De fleste medisiner trenger minimum ti-femten år før de kan komme på markedet. Først må det testes ytterligere på cellekulturer, så må det gjøres dyreforsøk før det kan gjøres kliniske tester på mennesker. Først etter det kan det eventuelt markedsføres.

Da må man ha et legemiddelfirma i ryggen.

- Vi må ha med oss noen med finansielle muskler som er interessert i å satse på ideen, sier Smith.

ester.nordland@dagsavisen.no