Domstolene vil ikke ha statsborgerskapsakene

Styreleder Bård Tønder i Domstolsadministrasjonen mener det vil kunne bidra til å viske ut det prinsipielt viktige skillet mellom forvaltningen og domstolene.

Les også: Statsborgerskap: KrF for lovendring og foreldelsesfrist

Domstolene kan som ankeinstans kontrollere at forvaltningen har gjort jobben sin, men bør ikke selv fatte beslutninger om å ta fra folk statsborgerskapet.

– Det vil svekke domstolenes stilling som uavhengig instans. Før man gjør noe slikt, bør man tenke grundig gjennom hva man gjør og om det er verdt risikoen, sa Tønder i en høring i Stortinget torsdag.

To ting trekker han fram som årsaken til at domstolene bør holde seg på armlengdes avstand: Det er ofte innslag av skjønn som ligger til grunn i avgjørelsene. Dessuten domineres utlendingsforvaltningen av politiske overveielser.

– I så fall får domstolene ansvar for innvandringspolitikken. Det skal domstolene holde seg unna. Kort og godt, sier Tønder.

Bioingeniør til retten 

Saken til bioingeniøren Mahad Abib Mahamud har gjort temaet høyaktuelt. Om halvannen uke står han i Oslo tingrett med utlendingsmyndighetene som motpart. 30-åringen har saksøkt staten for å ha fratatt ham statsborgerskapet etter å ha bodd i landet i 17 år.

Mahamud stilte selv for å representere det han kaller annenrangs borgere sammen med Basha Musse fra Somalisk forening i høringen.

–Bevisbyrden er snudd på hodet. Vi oppfatter at alt blir brukt mot oss, sa Mahamud, som ønsker at et vedtak fra Stortinget skal ha tilbakevirkende kraft.

Rettssikkerheten blir ikke ivaretatt når forvaltningen både kan anklage og dømme, utdyper han overfor NTB.

– Vi ber om at makta må fordeles og skilles fra hverandre. Vi vil ikke klage på UDI, men det blir feil når det gjelder rettssikkerheten. Vi ønsker en skikkelig prosess som er verdig for alle, sier han.

Mahamud håper også at Stortinget vil innføre en foreldelsesfrist i slike saker, slik Kristelig Folkeparti og SV har ønsket.

Flertall på Stortinget

I januar ble det klart at alle opposisjonspartiene – inkludert Venstre og KrF – akter å støtte et forslag om at en domstol skal prøve saken dersom noen står i fare for å miste statsborgerskapet. Dermed blir det slutt på at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) kan gjøre slike vedtak alene.

Forslaget ble imidlertid sablet ned av utlendingsforvaltningen og Domstolsadministrasjonen under høringen.

Rettssikkerheten er god, oppsummerte Ketil Larsen, assisterende direktør i UNE, som også mente at nemnda er like uavhengig som domstolene.

Hvis man endrer på systemet, vil det medføre at det vil ta enda lenger tid å få avgjørelse i sakene, argumenterte han.

Jussprofessor Mads Andenæs tok imidlertid til motmæle mot etatenes motvilje.

– Tre etater underlagt Justisdepartementet er helt enstemmige, det kommer ikke fram noen motforestillinger. Det må da være noe man kunne være enig i, sier Andenæs.

Han avfeide at domstolene ikke skal kunne håndtere elementet av skjønn i slike saker. Dessuten fungerer systemet i praksis ikke like godt som på papiret, mente han. (NTB)