DNB-kunder ble gjeldsslaver

Spareproduktene lignet på dem DNB ble dømt for i Høyesterett i mars 2013, i saken mot småspareren Ivar Petter Røeggen, ifølge Forbrukerrådet.

– Race to the bottom

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet reagerer sterkt på det han oppfatter som DNBs eksport av dårlige spareprodukter.

– Da DNB fikk vansker med å selge lånefinansierte strukturerte produkter i Norge, som følge av presseomtale og nasjonal regulering, tok de forretningsmodellen ut av landet og til Baltikum. Der videreførte de salgspraksisen de fikk så mye juling for i Norge, sier Jensen.

– Som nasjon har vi ingen grunn til å være stolte av DNBs inntreden i Baltikum. DNB deltok i et regulatorisk «race to the bottom», ved at banken valgte et hjørne i verden hvor de kunne operere uten brysomme regler og myndigheter, fortsetter han.

Les Aslak Borgersruds åpne brev: Kjære DNB. Jeg slår opp! (Nesten)

– Ferdig med DNB

For Røeggen startet problemene etter at han i 2000 lånte 500.000 kroner av DNB for å investere i det banken kalte garanterte spareprodukter. Seks år senere hadde Røeggen tapt 230.000 kroner.

DNB ble i Høyesterett i mars 2013 dømt til å dekke Røeggens tap og satte i etterkant av 450 millioner kroner for å dekke tapene til andre småsparere i samme situasjon.

I dag vil ikke Røeggen kommentere saken.

– Jeg er ferdig med DNB, er alt han har å si til Dagsavisen.

Også i Litauen er det mange som nå har et svært anstrengt forhold til DNB etter en mangeårig kamp mot bankgiganten.

– Salget av investeringsfond med høy risiko startet i 2006 i Litauen og fortsatte til 2008, forteller Kestutis Kupsys.

Han er leder av Asociacija Uz sazininga bankininkyste, Foreningen for rettferdig bankvirksomhet.

– Lån til å kjøpe spareproduktene ble gitt til husmødre, pensjonister, personer med lav inntekt, til og med til personer uten inntekt og jobb. Hvis du hadde et hus, en leilighet, et stykke jord eller noen sparepenger for dårligere tider, ble det brukt som sikkerhet for lånet, forteller Kupsys.

For om lag 600 personer fikk dette alvorlige konsekvenser.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tapte 225 millioner

– Deres direkte tap ble på om lag 100 millioner litas, om lag 225 millioner kroner.

Dette framgår også av en rapport fra det litauiske finanstilsynet i 2011. I denne rapporten blir banken kritisert for ikke å ha informert om risikoen i tilstrekkelig grad.

– Vi vil ikke tolerere slik uprofesjonell oppførsel, skriver tilsynet også.

Om lag 60 av bankkundene som endte opp med store og til dels vanskelig håndterbare lån i stedet for store gevinster, bestemte seg for at de ikke ville gi seg uten kamp. Som Røeggen tok de sakene sine til retten, og som for Røeggens del, endte det med en høyesterettsdom. Den ble avsagt i april i fjor.

– Denne «salomoniske dommen» fastslår at banken gjorde feil, men også at kundene selv delvis var ansvarlige fordi de hadde signert kontrakter uten tilstrekkelig aktsomhet, opplyser Kupsys.

Konsekvensen av dommen var at kunder fikk slettet halvparten av gjelden, uten at det var til stor hjelp, ifølge ham.

– La oss si at du skyldte banken 100.000 euro. Selv med denne «rabatten» skylder du fortsatt 50.000 euro, påpeker Kupsys.

Flere har dermed fortsatt så mye gjeld at de i løpet av kort tid risikerer å måtte selge husene sine for å betjene den, ifølge ham.

Av de 60 som tok kampen opp mot DNB i Litauen, er det nå bare 15 «mohikanere», for å bruke Kupsys´ betegnelse, som ikke har gitt opp.

Eva Joly: – DNB bør politietterforskes

Avfeid av departementet

Selv om han fortsatt krysser fingrene for seier i noen pågående og kommende rettssaker, er det EU-domstolen han i hovedsak nå setter sin lit til.

I mars 2012 ba Foreningen for rettferdig bankvirksomhet om hjelp fra Næringsdepartementet, etter som den norske stat eier en tredel av DNB. Nær et halvt år senere kom svaret: Departementet «forutsetter at banken, i likhet med andre finansielle institusjoner, oppfyller lovene og reguleringene som gjelder bankvirksomhet i alle landene den opererer i».

Departementet gjør det også klart at den på ingen måte ønsker å bli del av en rettslig tvist mellom DNB og dens kunder.

– Og det var det! Spesielt skrekkelig er svaret i lys av den pågående skandalen om DNB Luxembourg, mener Kupsys.

DNB avviser kritikken: – Ikke direkte sammenlignbar

Røeggen-saken «kan ikke sammenlignes direkte» med det som har skjedd i Litauen, mener DNB.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dals­bø ble ingen av produktene som ble tilbudt Røeggen og andre kunder i Norge, tilbudt kunder i Litauen.
Dermed mener banken at mye av kritikken som framkommer om aktiviteten der, blant annet fra Jorge Jensen i Forbrukerrådet, verken er relevant eller riktig.

–  Helt feil

– Dette stemmer ikke, sier Dalsbø om Jensens uttalelser.

– Faktum i saken er at DNB både i Norge og Litauen sluttet å selge lånefinansierte strukturerte produkter i 2008 (1. kvartal i Norge, 3. kvartal i Litauen). Produktet var i markedet i Litauen i 2005–2008.

Det er helt feil å hevde at Baltikum er et regulatorisk «race to the bottom», fortsetter Dalsbø.

– Litauen er medlem av EU, og alle investor- og finansielle tjenester er underlagt EU-direktiver og reguleringer, inkludert MiFiD (Markets in Financial Instruments Directive), påpeker han.

– Allerede løst

Om konflikten med kunder i Litauen, sier Dalsbø blant annet følgende.

– Vi kjenner oss ikke igjen i de udokumenterte påstandene som kommer om at folk har mistet hus og hjem og at dette produktet ble solgt hovedsakelig til personer som ikke hadde kjennskap eller nok kunnskap om denne typen produkt.

Men Dalsbø kan bekrefte at det har vært søksmål mot DNB i Litauen, at banken har «godtatt dommen» og at DNB har dekket tap for en del kunder. «For majoriteten av kundene som deltok i søksmålet er saken allerede løst», opplyser han.

– Dommen i Litauen gikk ut på at tapene ble delvis dekket for enkelte kunder, mens noen kunder fikk avslått sine krav.

Så å si samtlige saker er nå besluttet i rettsapparatet med endelig virkning og har funnet sin løsning. Hoveddelen av sakene har endt med delt ansvar, men det er også en del av sakene som er blitt avvist, skriver Dalsbø i en e-post til Dagsavisen.

Les også: Panama-avsløringer ga statsministerskifte på Island