Innenriks

DNB angrer på Dakota-lån

DNB erkjenner at det var feil av banken å bidra til byggingen av en oljerørledning gjennom Dakota.

Bilde 1 av 6

– Hadde vi visst i fjor sommer det vi visste i vinter, ville vi ikke gitt grønt lys for lånet, sier Kaj-Martin Georgsen, direktør samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB Bank ASA, til Dagsavisen.

Nå vil banken skjerpe både egne rutiner og de globale Ekvatorprinsippene for å unngå lignende tabber i framtiden.

18 milliarder kroner

Både den amerikanske urbefolkningen og mange miljøorganisasjoner feiret det som en stor seier da president Barack Obama midlertidig stanset byggingen av Dakota Access Pipeline i fjor, men gleden ble kortvarig. Donald Trump omgjorde vedtaket kort tid etter at han overtok som president. Det utløste demonstrasjoner flere steder i USA.

Kort tid etter det igjen, ble det kjent at DNB hadde lagt til rette for et nytt lån på 18 milliarder kroner til selskapet bak oljerørledningen. Det vekket sterke reaksjoner, blant annet i Greenpeace Norge.

– DNB bør skamme seg, uttalte miljøorganisasjonens leder, Truls Gulowsen, til Dagsavisen 10. februar.

Noen uker senere, i mars, solgte DNB seg ut av prosjektfinansieringen. Da hadde banken allerede solgt seg ut av alle aksjeinvesteringer den hadde i selskaper som var involvert i rørledningen. Det skjedde i november i fjor.

– Flinkere

– Er det sånn å forstå at DNB nå tar selvkritikk for dette engasjementet?

– I denne typen prosjekter må berørte urfolk bli involvert og lyttet til å på en bedre måte enn det som var tilfellet i Dakota. Selv om det ble gjort forsøk på konsultasjon fra prosjektets side, var det mye som i våre øyne tilsa at det ikke var tilstrekkelig, svarer Georgsen.

– Burde DNB latt være å bidra til finansieringen?

– Vi tok beslutningen om å selge oss ut av prosjektfinansieringen fordi det var mye som i våre øyne tilsa at konsultasjonen med urfolk ikke var tilstrekkelig. Nå bruker vi saken til å lære. Vi skal bli flinkere til å fange opp flere sider av saken før vi gir et lån.

DNBs feilvurdering skjedde til tross for at banken allerede i 2008 sluttet seg til de globalt gjeldende Ekvatorprinsippene, som skal sikre at banker ikke finansierer prosjekter som ikke er bærekraftige nok. Foruten DNB er for tiden 89 andre banker og finansinstitusjoner i 37 land tilsluttet Ekvatorprinsippene.

– Ekvatorprinsippene ble etablert i 2003 og har økt oppmerksomheten og fokuset på ansvarlighet, menneskerettigheter, samfunn og miljø. De sikrer en internasjonal minstestandard for alle banker som er med i en prosjektfinansiering. Dersom prosjekter ikke kan eller ønsker å leve opp til prinsippene, har ekvatorbanker forpliktet seg til ikke å være med og finansiere dem, forklarer Georgsen.

Det tilsier likevel ikke at DNB er fornøyd med Ekvatorprinsippene.

– Avdekket svakheter

– Dakotarørledningen avdekket svakheter ved måten urfolk involveres og konsulteres i USA, sier Georgsen.

– Ettersom USA er et høyinntektsland i OECD, la bankene i tråd med Ekvatorprinsippene, til grunn at det amerikanske regelverket i tilstrekkelig grad ville ivareta urfolks rettigheter. To amerikanske domstoler bekreftet i fjor at amerikansk lov ikke var brutt. Likevel viste det seg at konsultasjonsprosessene hadde mangler i forhold til hva internasjonale normer for urfolkskonsultasjon legger opp til.

Også når det gjelder klimaforhold, er det blitt påpekt svakheter ved dagens gjeldende Ekvatorprinsipper.

– For prosjekter som slipper ut mer enn 100.000 tonn CO2-ekvivalenter årlig, kreves både alternativanalyser og særskilt ekstern årlig rapportering av utslipp. Flere har ment at grensen på 100.000 tonn er satt for høyt, sier Georgsen.

– Ønsker DNB at Ekvatorprinsippene skal bli strengere på de punktene hvor det er blitt påpekt svakheter?

– Ja. Derfor er vi med i en arbeidsgruppe for å styrke prinsippene.

– Hvor stor er muligheten for at prinsippene blir styrket? Er det allmenn enighet om dette eller er det også banker som ønsker status quo?

– Banker verden over ser muligheten for å bidra positivt til samfunnsutviklingen. Banker blir stilt ansvarlig for hva låner ut penger til, og det er en utvikling vi er glade for. De som trekker beina etter seg, er ikke mange nok til å stanse utviklingen. Derfor er jeg optimist. Dette skal vi få til!

Mer fra Dagsavisen