Disse smertene må du være obs på!

De siste 25 årene har hjerteinfarkt og korsrygg eller nakkesmerter byttet plass på lista over de sykdommene vi sliter mest med. Grunnen til at disse lidelsene danker ut hjerteinfarkt, skyldes først og fremst at vi lever lenger, og færre dør av hjerte- og karsykdommer.

Det kommer fram i Folkehelseinstituttets rapport «Sykdomsbyrde i Norge fra 1990 – 2013»

– Den gir det fyldigste bildet noensinne av nordmenns helse, sier direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg.

Hun sier at dataene viser at stadig flere nordmenn får sykdommer som muskel- og skjelett-lidelser og psykiske lidelser tidlig i livet.

Befolkningen i Norge har både økt og blitt eldre. Likevel har den samlede sykdomsbyrden falt. Sykdomsbyrden er et begrep helsestatistikere bruker når de legger sammen tapte leveår med helsetap. Helsetap beregnes blant annet ut fra når i livet du fikk sykdommen og hvor alvorlig sykdommen er.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Vet ikke årsaken

Margreth Grotle er professor ved Institutt for fysioterapi ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun forteller at bare ti prosent av alle rygglidelser kan diagnostiseres.

– Om lag 90 prosent av alle som får ryggplager, har uspesifikke ryggplager, der man ikke vet hva som er årsaken.

Grotle sier at tidligere forskning har vist at forekomsten av ryggsmerter er lik i både vestlige og ikke vestlige kulturer. Men konsekvensene i vestlige land med gode velferdssystemer er mye større.

– Hvorfor vi ser en økning i muskel- og skjelettlidelser er det mange som prøver å forklare. En potensiell forklaring er at vi lever lenger med hjerte- og karsykdommer. En annen forklaring er at hele befolkningen lever lenger.

Grotle sier det er en høy forekomst av rygg- og nakkesmerter hos skolebarn og eldre. Nyere data tyder på at det er en økning av slike plager i befolkningen. Hun peker på at HUNT-studien fra Trøndelag og en studie fra Ullensaker.

Les også: Norske kvinner mest sykmeldt

Sitter stille

– Kan et stillesittende liv være en årsak?

– Ja, det kan være flere livsstilsvariabler. Vi blir tyngre, og en større andel av befolkningen driver ikke fysisk aktivitet. Typen arbeid spiller også inn. Skrivebordsarbeid blir veldig monotont arbeid, sier Grotle til Dagsavisen.

Grotle legger til at det er vanskelig å skille muskel- og skjelettlidelser fra lettere psykiske lidelser.

– 20 til 30 prosent av dem som har vondt i ryggen har også symptomer på angst eller depresjon, sier hun.

Les også: - Unødig sykefravær

Lever med

– Folkehelseinstituttet er nå mer opptatt av de sykdommene vi lever med, ikke bare de ved dør av?

– Bortsett fra data fra Kreftregisteret så har vi ikke hatt noe særlig informasjon om hvor mange som lever med sykdom og hvor alvorlige de er. Før 2000-tallet har vi stort sett hatt informasjon om dødsårsaker. Denne rapporten gir en bedre samlet framstilling av sykeligheten i befolkningen, sier Camilla Stoltenberg.

– Henger rygg- og nakkeplager sammen med at vi lever et stillesittende liv?

– Ja, det kan skyldes for eksempel «sitting disease» og dårlige arbeidsstillinger, sier professor Stein Emil Vollset som er leder for Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet.

Han legger til at dataene er mangelfulle.

– Vi kan ikke si hvor mange som sliter med flere sykdommer, sier han.

Les også: Et stikk for sikker russetid