Annonse
Nesten halvparten av velgerne synes det er vanskelig å forstå hva de ulike politiske partiene vil gjøre for å kutte klimagassutslipp. På bildet ser vi vindmøller i Øresund.

Dette mener de om klima og olje

Flere enn én av fire nordmenn sier klima påvirker hvilket parti de vil velge når de går til urnene i dag. Men de strever med å forstå hvordan partiene faktisk skal kutte utslipp.

Annonse
Innenriks

 

– Det er forskjell på partiene. Noen setter klima høyt, andre ikke like høyt. Og de store partiene setter det ikke like høyt, konstaterer Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen Zero.

Han oppfordrer klimabevisste velgere som enda ikke har stemt til å hente inn informasjon om de ulike partienes klimapolitikk før de leverer stemmeseddelen sin. Men erkjenner at det ikke er helt lett:

– Denne valgkampen har mest av alt handlet om oljepolitikk. Det er viktig, men har også skygget for andre diskusjoner. Jeg savner at vi diskuterer klimaproblemet som et praktisk problem som krever praktiske løsninger, sier Holm.

Les også: Bekymret for økende ulikhet

Ap? Høyre?

En ny undersøkelse utført av Respons analyse på oppdrag fra Zero og Framtiden i våre hender, bekrefter Holms inntrykk.

Den viser at:

* 28 prosent av velgerne sier at klimasaken har betydning for hvilket parti de skal stemme på.

* Samtidig synes 46 prosent det er vanskelig å forstå hva de ulike politiske partiene vil gjøre for å kutte klimagassutslipp.

* 42 prosent sliter også med å skille de to største partiene – Høyre og Arbeiderpartiet – fra hverandre i klimasaken.

Ut av dette tolker leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, at partiene enten ikke har skjønt hvor viktig klima har blitt for så mange, eller at de bevisst har valgt å snakke om andre ting.

– Det som er tydelig er at de har sviktet totalt i å få fram klimapolitikken i denne valgkampen, fastslår hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Olje, industri og transport

Både hun og Holm i Zero trekker fram olje, industri og transport som sektorer der klimagrep vil monne.

– Og ikke minst bruk av Oljefondet, som pådriver i å satse på mer fornybart, sier Riise.

Mange partier framhever dette i sine partiprogram, men framhever ulike virkemidler.

– Når partiene selv har så ulike svar på de praktiske løsningene, er det ikke lett å sammenligne. Hva skal en vanlig velger gjøre?

– Ja, det kan du si. Man bør lese partiprogrammer, bruke magefølelsen og lytte til miljøorganisasjoner man har tillit til, svarer Holm.

Ble utfordret

Han og Riise råder også velgere til å se hva partienes førstekandidater svarte da de to miljøorganisasjonene utfordret dem på ti konkrete klimakrav. Velgere på kunnskapsjakt kan gå inn på en egen nettside og se hvem som sier ja til blant annet fornybare fly, busser, tog og oljefond – og hvem som ikke ville svare i det hele tatt.

Verken Holm eller Riise vil rangere partienes politikk.

– Men i undersøkelsen skilte spesielt småpartiene – Rødt, Venstre, SV, MDG og KrF skilte seg positivt ut. De er tydelige på at de vil kjempe for en fornybar framtid, sier Riise.

Hun mener at hvis det er ett valg klimainteresserte velgere bør la klimaet avgjøre stemmeseddelen sin, så er det i år.

– Forskerne sier vi har tre-fire år på oss til å snu kursen vekk fra de farligste klimaendringene. Den neste stortingsperioden blir derfor en veldig viktig periode for klimaet, sier Riise.

Les også: Klima-Ap: Alle skal ned

 

Utslippskutt

Rødt: Vil kutte norske klimagassutslipp i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel. Vil ta kuttene innenlands.

SV: Vil kutte norske klimagassutslipp med minst 50 prosent innen 2030. Vil ta kuttene innenlands.

Venstre: Vil kutte norske klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030. Vil ta kuttene både innenlands og gjennom internasjonale tiltak.

MDG: Vil kutte norske klimagassutslipp med 60 prosent innen 2030. Vil ta kuttene innenlands.

Høyre: Vil kutte norske klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Vil ta kuttene i samarbeid med EU.

Ap: Vil kutte norske klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Vil ta kuttene i samarbeid med EU.

Sp: Vil kutte norske klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Vil ta kuttene innenlands og ute.

KrF: Vil kutte norske utslipp med 40 prosent innen 2030. Vil ta to tredjedeler av kuttene innenlands.

Frp: Mener «et nasjonalt tak for klimagassutslipp vanskeliggjør videreutvikling og nyetablering i norsk industri». Vil ta kuttene innenlands og ute.

 

Lofoten, Vesterålen og Senja

Rødt: Vil sikre varig vern av områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, på Mørekysten, Jan Mayen i Barentshavet, i Farsundsbassenget og Arktis.

SV: Vil sikre varige petroleumsfrie områder i Lofoten, Vesterålen og Senja, Møreblokkene, Skagerrak, Jan Mayen, iskanten og polarfronten.

Venstre: Vil ha permanent vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, Mørefeltene, Skagerrak, Jan Mayen, i og ved iskanten og polarfronten, Jærkysten, Svalbard, kystnære områder av Finnmark.

MDG: Vil ha permanent vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, Mørebankene, Skagerrak, havområdet rundt Jan Mayen, iskantsonen, polarfronten i Barentshavet og Norskehavet og Iverryggen.

Høyre: Vil åpne for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Ap: Vil åpne for petroleumsfrie soner i deler av Lofoten, Vesterålen og Senja og gjøre den sørlige delen av Lofoten til nasjonalpark. Åpne for konsekvensutredning av havområdene sør for Lofoten.

Sp: Vil ikke åpne for olje- og gassvirksomhet i Lofoten, Vesterålen eller utenfor Senja eller på Møreblokkene.

KrF: Vil opprette petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerrak.

Frp: Vil åpne for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms, Barentshavet nord, Møreblokkene og Jan Mayen snarest mulig.

 

Oljepolitikk

Rødt: Vil stanse 90 prosent av oljeutvinningen innen tretten år fra nå – i 2030. Vil ikke gi nye utslippstillatelser på norsk sokkel.

SV: Vil gjøre Norge fritt for fossile utslipp innen 2040. Vil ikke bygge ut nye felt eller lyse ut nye konsesjonsrunder.

Venstre: Vil verne spesielt sårbare områder for oljevirksomhet. Vil ikke gjennomføre 24. konsesjonsrunde.

MDG: Vil fase ut hele olje - og gassindustrien innen femten år – i 2032. Vil ikke åpne nye olje - og gassfelt og vil stanse leting og utbygging.

Høyre: Vil videreutvikle petroleumsvirksomhet i «lovende områder» i Barentshavet. Vil øke utvinningsgraden på norsk sokkel.

Ap: Vil legge til rette for fortsatt aktivitet i petroleumssektoren. Vil åpne nye områder skrittvis.

Sp: Vil øke utnyttelsesgrad av allerede åpnede oljefelter. Vil la hensynet til miljø og klima veie tungt i tildeling av nye areal til petroleumsutvinning.

KrF: Vil begrense oljeutvinning i Arktis. Vil sikre ansvarlig forvaltning og utvinning av eksisterende felt.

Frp: Vil føre en offensiv politikk som «motvirker en videre negativ utvikling av produksjonen». Vil sikre tilgang til nye letearealer, også i nordområdene.

 

Bruk av Oljefondet

Rødt: Vil bruke Oljefondet som et grønt omstillingsfond som investerer i industri, infrastruktur og klimatiltak, og etablere 100.000 grønne arbeidsplasser.

SV: Vil investere gradvis mer i fornybar infrastruktur i land i sør. Vil trekke Oljefondet ut av fossil energi.

Venstre: Vil investere mer av oljefondet i fornybar energi. Vil styrke fondets etikkråd og stille større krav til åpenhet om blant annet miljøhensyn.

MDG: Vil investere minst 5 prosent av oljefondet i infrastruktur for fornybar energi. Vil trekke Oljefondet ut av fossil energi.

Høyre: Vil «forvalte Statens pensjonsfond utland i et generasjonsperspektiv» og at «uttak må benyttes til å investere for fremtiden».

Ap: Vil gjøre fondet verdensledende i arbeidet for bedre klima.

Sp: Vil jobbe for at virksomhetene som fondet er investert i bidrar til å redusere negative helse- og miljøpåvirkninger.

KrF: Vil bruke fondet til å bygge grønn finansklynge som kan investere i fornybar energi, investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land. Vil styrke etikkrådet.

Frp: Vil øremerke en del av den årlige avkastningen til investering i infrastruktur som jernbane og kollektivtransport.

Kilder: Partienes parti, prinsipp- og handlingsprogrammer i perioden 2017-2021, utfylt med informasjon om partienes politikk fra deres egne nettsider. Informasjonen er sammenstilt av Dagsavisen og viser hovedlinjene, men ikke alle detaljene i partienes politikk på disse områdene.

Annonse