Dette må regjeringen svare på

Venstre har bedt om at hele innstrammingspakken legges i skuffen. KrF krever at regjeringen går tilbake til tegnebrettet og gjør betydelige endringer. KrF har også vist til at forslagene er blitt slaktet av regjeringens egne etater.

– SSB sier at mye av tall- og faktagrunnlaget er feil. Nå må regjeringen gjøre en grundig og god jobb, har vært bestillingen fra KrF-leder Hareide.

1. mars møter statsminister Erna Solberg (H) asylforlikspartnerne på Stortinget. Da kommer opposisjonen til å kreve svar fra regjeringen, etter at det er blitt fremmet kritikk fra flere hold om manglende faktagrunnlag bak flere av innstrammingsforslagene som regjeringen har sendt på høring.

– Det forventes absolutt at Solberg kan svarer for uklarhetene. Stortinget må ha et korrekt faktagrunnlag, sier Senterpartiets Marit Arnstad.

– Vi forventer en mer faktabasert tilnærming for de forslagene regjeringen velger å fremme for Stortinget, sier Aps Helga Pedersen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Internflukt

Ifølge Utlendingsloven har man ikke rett til å anerkjennes som flyktning, hvis andre deler av hjemlandet enn der man kommer fra er trygge, såfremt det ikke er urimelig å henvise folk til å bo i den delen av landet. Regjeringen ønsker å fjerne denne delen av loven – som altså tar forbehold om rimelighet.

I høringsnotatet hevder Justisdepartementet at Norge ikke er folkerettslig forpliktet til å ha et rimelighetsvilkår, og viser til at Høyesterett slo dette fast i en plenumsdom 18. desember 2015.

Men både UNE, KrFU, NOAS viser til at departementets gjengivelse av dommen om internflukt er feilaktig, og bygger på uttalelser fra et mindretall av dommerne.

– Her er det så mange feil at en kan sette spørsmålstegn ved regjeringens integritet, mener KrFU-leder Ida Lindtveit.

Listhaug ber om ro

Justisdepartementet hadde i går ikke anledning til å svare Dagsavisen på kritikken.

Etter at høringsfristen for forslagene gikk ut, ba imidlertid Listhaug om arbeidsro for å gjennomgå høringsuttalelsene.

På kritikken om at noen av forslagene har et manglende faktagrunnlag, sier Listhaug følgende til VG:

– Det har kommet mange påstander om det, så det er viktig at vi nå får gå gjennom høringsuttalelsene, fordi vi ønsker jo å få innspill.

Ankerbarn

Det er flere forslag som får faktakritikk. SVs Kirsti Bergstø viser til at Listhaug (Frp) har legitimert de foreslåtte innstrammingene for enslige mindreårige asylsøkere med en UNICEF-rapport om såkalte ankerbarn. UNICEF har selv vist til at rapporten «er basert på et lite antall intervjuer, og er ikke egnet til å trekke bastante konklusjoner om dagens motiver for at barn legger ut på flukt».

– UDI sier også at det ikke er grunn til å si at muligheten for familiegjenforening er hovedårsaken til at barn sendes alene for å søke beskyttelse, sier Bergstø.

Familiegjenforening

Aftenposten skrev i går om hvordan regjeringen hevder at dagens regler for familiegjenforening gjør at det kan bli gitt like mange gjenforeningstillatelser som oppholdstillatelser til flyktninger. Det er en påstand som ikke har dekning i innvandringsstatistikk verken hos Statistisk sentralbyrå (SSB), Justisdepartementet (JD) eller Utlendingsdirektoratet (UDI), skriver avisen.

Storskog

Også når det gjelder det økte antallet asylsøkere som kom over Storskog i høst, mener SV regjeringens informasjon har vært feilaktig. Justisminister Anders Anundsen (Frp) formidlet i Stortinget at de personene som kommer over grensen i hovedsak ikke har behov for å få behandlet noen asylsøknad i Norge, ettersom de allerede har oppholdsgrunnlag i Russland.

Listhaug har siden svart SV at om lag 15 prosent av alle søkerne har oppholdstillatelse i, eller multivisum til, Russland.

– Regjeringen ga først inntrykk av at flertallet som kom til Norge over Storskog hadde multivisum eller oppholdstillatelse til Russland. Nå viser det seg at virkeligheten er en annen. Dette er informasjon som har lagt grunnlag for politiske hastevedtak. Det er spesielt alvorlig at faktagrunnlaget her er vaklende når det er hoppet bukk over vanlig demokratisk behandling, der sivilsamfunnet får gitt sine innspill. Feilaktig informasjon er lagt til grunn for videre politisk behandling, sier Bergstø.

LES KOMMENTAR: Når retorikken skaper politikken (Anne Holt)