Innenriks

– Dette er kontrolltyranni

På Haugerud skole i Oslo må lærerne følge 172 skriftlige regler for opptreden på jobb – og på fritida.

Av Karin L. Fladberg og Marie Melgård

– Dette er et av de aller verste eksemplene på kontroll- og regeltyranni jeg har sett. Ikke bare begrenser det lærernes ytringsfrihet, det griper også inn i deres privatsfære på en fullstendig uakseptabel måte, sier Trond Welstad, stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Han er sjokkert over hva lærerne, gjennom det 52 sider lange dokumentet «Standarder for den profesjonelle lærer på Haugerud skole», er pålagt å følge.

– Som arbeidsgiver kan du til en viss grad styre folks handlinger, men dette er diktatorisk og en ekstrem detaljstyring, mener Welstad.

Alltid beredt

Her er noen av de 172 kravene skolens ledelse forventer at lærerne skal oppfylle:

  • Du bruker fritida slik at den ikke går ut over arbeidsinnsats og humør.
  • Du møter uthvilt på jobb og har sørget for å få nok søvn.
  • Du deler fravær på grunn av syke barn tilnærmet likt med ektefellen.
  • Du snakker aldri negativt om elever, foresatte, kolleger eller ledelse.
  • Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på «det vi er enige om».
  • Du opptrer aldri på en måte som setter skolen i et dårlig lys.
  • Du framsnakker kolleger, elever og foresatte.
  • Du er opptatt av «vi» og ikke «jeg».
  • Du forstår at du «har som oppgave å gjennomføre samfunnets bestilling».
  • Påvirkning er noe du gjør gjennom stemmeseddelen.
  • Du er ferdig motivert når du entrer skolen og motiveres av «hårete» mål.
  • Du lever etter mottoet «high roof – no ceiling.

– Når alle bevegelser du gjør, både på jobb og privat, til de grader blir forsøkt styrt og regulert av arbeidsgiver, går det på den grunnleggende tilliten løs i et arbeidsforhold. For mange vil det gå ut over motivasjonen i jobben. Det skolen gjør, vil fort virke mot sin hensikt, fastslår Welstad.

Les også reportasjen: Hvorfor vegrer ansatte i Oslo seg for å snakke høyt?

Instrumentelt syn

Skolen instruerer ikke bare lærerne i hvordan de skal være overfor kolleger, men regulerer også deres forhold til elevene i og utenfor undervisningen.

– En av mine største innvendinger er at det er ekstremt vanskelig å regulere mellommenneskelige relasjoner med rettsregler slik man gjør her. Nissen som følger med på lasset, er at du svekker læreren som profesjonell yrkesutøver og dermed også deres mulighet for å gjøre en god jobb, sier Welstad.

Han mener kontroll- og regeltyranni vil rekruttere feil folk inn i skolen:

– Dette bygger på en nyliberalistisk, instrumentell tankegang der det som ikke kan telles, ikke teller. Dette er en tilsnikelse av helt andre verdier enn det som er bestemt for norsk skole.

Flere saker om osloskolen:

– Lever godt med dette

Haguerud-rektor er fornøyd med reglene.

Dagsavisen forsøkte i går å nå rektoren på Haugerud skole, Terje Eide, uten hell.

Til Dagbladet forklarer Eide at reglene er utarbeidet i fellesskap mellom lærere og ledelsen.

– Jeg forstår at noen av punktene kan virke kontroversielle, men hos oss lever vi godt med dette dokumentet. Vi praktiserer åpen dør, der alle kan komme inn til lederne med sine bekymringer. Hvis man er uenige, tar man disse diskusjonene internt, sier Eide.

– Aldri sett tilsvarende

Utdanningsforbundet mener reglene bryter med ytringsfriheten.

Påtroppende fylkesleder i Utdanningforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, sier Haugerud skole kan ha hatt gode intensjoner, men at enkelte punkter griper inn i lærernes ytringsfrihet:

– Det er greit at lærere skal gå tjenestevei og fremme kritikk innad først, men lærere som profesjonsutøvere skal kunne si ifra om politikere eller andre vedtar noe som er i strid med lærerens skjønn eller elevenes beste. Lojaliteten skal ligge hos barnet og samfunnet. Det er problematisk og alvorlig hvis dette innskrenkes, slik man kan oppleve at dette dokumentet gjør, sier Skjefstad, som mener skoleledelsen må rydde opp.

– Jeg har aldri sett tilsvarende, men det betyr ikke at det ikke finnes andre steder.

Mer fra Dagsavisen