Innenriks

Det er typisk norsk å jobbe kveld

Nordmenn jobber allerede mer skift, lange dager, kveld og natt enn EU-snittet. Nå kan det bli enda mer. - Vi står for en mer familievennlig ­politikk, mener regjeringen.

- Jeg føler meg nesten fyllesyk etter en nattevakt. Kroppen kjennes tung og jeg er svimmel, sier Ida Brubakk ved nyfødtintensiven på Rikshospitalet. På denne avdelingen jobber spesielt mange nattvakter. En vakt varer i ti timer.

- Jeg sover veldig dårlig når jeg kommer hjem etter nattevakt, sier kollega Mette Jessen.

De har begge valgt et yrke som gjør at de må jobbe en del ubekvemme vakter, men de er ikke alene.

Det viser seg at nordmenn faktisk jobber mer skift, mer kveld, mer natt og mer lange dager enn snittet i EU. Mens vi ligger litt under snittet når det gjelder helgejobbing. Det viser tall fra European working conditions survey (2010), som utføres hvert femte år. Samtidig vil arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) gi utvidet adgang til overtidsarbeid og muligheten til å innføre andre turnuser enn dem som er vanlige i dag. Og Venstre vil støtte den blåblå regjeringen med visse forbehold. Et av dem er å få utvidet grensene for nattjobbing, slik at natta starter ved midnatt og ikke klokka 21.00.

 

- Unik fleksibilitet

Tallene som viser at det er typisk norsk å jobbe ubekvemt, ble nylig presentert av forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet på en debatt om arbeidsmiljøloven, hos tenketanken Agenda. Ann Cecilie Bergene mener det er vanskelig å fastslå hvorfor vi ligger over EU-snittet.

- Men én hypotese er at det norske systemet i stor grad åpner for å avtale fravik fra arbeidsmiljøloven, og med det gir en unik norsk fleksibilitet. Her kommer man til enighet gjennom arbeidstakerorganisasjonene i stedet for at arbeidsgiver bruker styringsretten sin på en måte som gjør at en kan få arbeidstakerne imot seg. Det kjennetegner Norge at vi lar mye være opp til partene, og det gjør at vi har en stor grad av det vi kaller bilateral fleksibilitet, sier Bergene til Dagsavisen.

- Men et motargument er at færre i dag er fagorganisert, og at ordninger avtalt med partene ikke favner dem.

- All den tid det er bred konsensus om at den bilaterale fleksibiliteten og den såkalte norske modellen har fungert bra for Norge fram til nå, ville jeg heller snudd problemstillingen på hodet, og lagt inn flere insentiver for at folk faktisk skal fagorganisere seg, enn færre ved å fjerne funksjoner fra partene, sier Bergene.

 

Helse og velferd

Leder av Norsk Sykepleierforbund Eli Gunnhild By mener undersøkelsen viser at det er stor fleksibilitet i dagens arbeidsmiljølov.

- Sykepleiere jobber dag, kveld, natt og helger alle dager. Det må vi også gjøre for å gi et godt tilbud til dem som trenger det, men vi vil ikke ha forverring av arbeidsvilkårene slik det så langt er foreslått i endringene av arbeidsmiljøloven, sier By.

Hun mener arbeid på kveld, natt, turnus og i helg har store konsekvenser for arbeidstakernes helse og velferd.

 

«Perverst»

Bergene, ved Arbeidsforskningsinstituttet, tenker at om målet er å ha en ordning som er mest mulig tilpasset de ulike arbeidsplassenes behov, er uansett det klokeste å beholde dagens ordning der en avtaler seg fram til løsninger.

- Det er blitt omtalt som «perverst» å tillate negative fravik fra vernelover, for eksempel ved å utvide grensene for overtid. Dersom loven er basert på hvor grensen går i forhold til hva som er helsemessig bra eller dårlig, framstår slike fravik som litt ulogisk eller i hvert fall risikabelt, sier Bergene.

Både sykepleierne Brubakk og Jessen har problemer med å se hva som er den positive hensikten ved å endre arbeidsmiljøloven på dette punktet.

- Det første jeg tenker er at det fort kan bli mer sykmeldinger, sier Brubakk med tanke på mer pålagt ubekvem jobbing.

De to er aller mest opptatt av at de ikke skal bli pålagt å jobbe mer helg.

- Hver tredje helg er mer enn nok, sier Brubakk.

Tallene skremmer ikke regjeringen. Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet understreker at yttergrensene for lovverket ligger fast.

- Regjeringen er opptatt av å føre en trygg, fleksibel og familievennlig politikk med plass til alle. Vi tar sikte på å fremme våre forslag til endringer i arbeidsmiljøloven i løpet av første halvdel av desember, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge.

Mer fra Dagsavisen