Innenriks

Den nye familieøkonomien

Skattekutt er det siste de tenker på i familien Stockinger. De er mer opptatt av bedre barnehage og SFO, enn noen tusenlapper ekstra i året.

Bilde 1 av 4

HASLUM (Dagsavisen): Det er full galopp gjennom gangen og ut på kjøkkenet når mor og barn i familien Stockinger skal mekke en real Toro-lasagne for fire sultne etter en lang dag på jobb, i barnehage og på skole.

Med August (4) i barnehagen og Ada (6) i Skolefritidsordning, har det blitt noen ekstra kostnader for mamma og pappa de siste årene.

– Akkurat nå er barnehage og SFO en ganske stor post, uten at jeg synes det er en for stor post, sier Linn Wilhelmsen Stockinger.

Barnehageplassen i Bærum kommune koster dem 2.730 kroner i måneden, også SFO koster i underkant av 3.000 kroner hver måned.

Les også: – De fleste får skattelette

Skal ansette flere

Og nå blir barnehageplassen fort enda litt dyrere. Regjeringen vil nemlig øke maksprisen for en barnehageplass til 2.910 kroner i måneden. Det betyr en reell økning på 110 kroner per måned. Prisendringen skal gjelde fra 1. januar neste år. Samtidig videreføres det nasjonale kravet til redusert foreldrebetaling og ordningen med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt.

Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) forklarer bakgrunnen for økningen slik:

– Når vi øker maksprisen med 110 kroner, skal vi bruke de pengene til å ansette flere barnehagepedagoger og øke kvaliteten i barnehagene. Så har vi en skjerming som innebærer at ingen skal betale mer en 6 prosent av inntekten sin til barnehageutgifter. Det betyr at de med svakest økonomi ikke får økte barnehagepriser, sier Asheim til Dagsavisen.

Linn Wilhelmsen Stockinger betaler gledelig mer for å øke kvaliteten i barnehagen.

– Disse summene utgjør såpass lite i det store bildet, at det betaler jeg med glede så lenge tilbudet er godt. Det er mindre gledelig å betale like mye for SFO, som jeg oppfatter som et mye dårligere tilbud sammenlignet med barnehagen, sier Wilhelmsen Stockinger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kvalitet foran skattekutt

Et ønske fra tobarnsmoren foran statsbudsjett var nettopp et ekstraordinært løft for kvaliteten i barnehagen, SFO og andre fritidsaktiviteter for barn.

– For meg er det viktigere å spytte inn penger i barnas tilbud for at de skal bli bedre, enn at foreldre som meg skal få lavere utgifter.

– Jeg mener ikke staten skal betale for at barna mine skal kunne gå på fritidsaktiviteter, men heller at barn skal gis like muligheter til å gå på fritidsaktiviteter, legger hun til.

I denne familien på fire er både mor og far i 100 prosent jobb. Etter å ha gått over til privat næringsliv fra Akademia, har også mor fått et kraftig lønnshopp, som innebærer at husholdningens samlede årsinntekt er på om lag 1,5 millioner kroner i året.

Les også: – Staten må slutte med fete bonuser

Ifølge regjeringens modell for skattelette-fordeling får denne familien 1.200 kroner i skattelette i året.

– Det er ikke merkbart for oss. Da måtte man opp mot 15.000 kroner, om vi skulle merket dette. Så jeg justerer verken sparing eller øker feriebudsjettet med utgangspunkt i dette.

Heller ikke pappaen i familien er opptatt av regjeringens skatteletter.

– Skattelette er ikke viktig for vår privatøkonomi. Det er heller ikke noe vi går rundt og tenker på, «nå hadde det vært deilig med litt skattelette», liksom, sier Lars Stockinger, som er mest opptatt av at det bevilges nok til barn og unges oppvekstvilkår, sykkelveier og kollektivtilbud.

Les også: – Vil ha livet vårt tilbake

Mer fra Dagsavisen