Innenriks

Delt om kutt i støtteordning til unge

Redaksjonskomiteen på Arbeiderpartiets landsmøte er splittet i spørsmålet om hvordan de best skal få unge ledige ut i jobb.

I Arbeiderpartiets forslag til partiprogram heter det at arbeidsavklaringspenger (AAP) skal reduseres til to år for de som er født etter 1990.

Fem av redaksjonskomiteens medlemmer vil stryke dette punktet i programmet.  

Ap-landsmøtet vil dermed måtte ta stilling til denne dissensen.

Det er i dag nærmere 150.000 i arbeidsfør alder som mottar arbeidsavklaringspenger, ifølge NRK. Dette er en ordning som ble innført for sju år siden.

I dag er makstid for Arbeidsavklaringspenger 4 år. Arbeiderpartiets programkomité har altså foreslått å halvere makstiden til to år for de som i dag er 27 år og yngre.

–  Vi har ingen tid å miste. At unge mennesker skal gå på arbeidsavklaringspenger (AAP) i fire år er det ingen grunn til. Med vårt forslag vil de få tilbud om to år, men etter de to årene vil jobbgarantien slå inn, sa nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik til NRK da forslaget ble lansert.

Også delt om KRLE

Dette er ikke et eneste punktet redaksjonskomiteen er delt i.

I det opprinnelige forslaget til programutkast var det en delt innstilling i spørsmålet om hvorvidt K-en skal bort eller bli.

Lørdag morgen ble det klart at heller ikke partiets redaksjonskomité, som de siste dagene har jobbet med å sy sammen omforente løsninger i stridssaker, klarte å enes om en felles holdning. Tre av komiteens medlemmer støtter at K-en blir tatt ut, slik også AUF-leder Mani Hussaini og stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt ønsker, skriver NTB.

Marianne Marthinsen er blant programkomiteens medlemmer som tar dissens.

Det er fortsatt helt åpent om Arbeiderpartiets landsmøte vil gå inn for å fjerne K-en i skolefaget KRLE, etter det NTB forstår.

Les også: Ap-politikere vil fjerne K-en i faget KRLE

Lærernorm på kommunenivå

Et annet hett tema på landsmøtet har vært hvor mange lærere det skal være per elev.

En ringerunde Dagsavisen gjorde denne uken til Aps 19 fylkeslag, viste at fem ønsker en lærernorm som sikrer hver enkelt skole et minimum av lærerressurser basert på antall elever, mens seks ønsker en «light-variant» som kun angir en norm for størrelsen på det samlede lærerkorpset i kommunen.

Nå har redaksjonskomiteen innstilt på at Ap vil  "innføre en norm for lærertetthet minimum på kommunenivå".

De vil deretter utrede utformingen. Bemanningsnormen skal i første omgang være fra 1. til 4.klasse, og ikke gå på bekostning av kvaliteten i de øvrige klassetrinn, heter det i innstillingen.

Les også:Lærertetthet splitter Ap

Mer fra Dagsavisen