Innenriks

De rikeste overtar verden

Samtidig som milliardærene blir stadig rikere, øker antallet fattige.

Bilde 1 av 3

I fjor var det 130.405 personer som mottok sosialhjelp i Norge. Det innebar en økning i antallet fattige som fikk penger fra det offentlige for å klare seg, for femte år på rad, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Milliardærene lider derimot ingen nød. Norges rikeste mann, laksearvingen Gustav Magnar Witzøe, økte sin formue med 1,3 milliarder kroner fra 2015 til 2016. Han er nå god for drøyt 11 milliarder kroner. Også Norges nest rikeste mann, forretningsmannen og industrieieren Kjell Inge Røkke, har en formue på over 11 milliarder kroner. Totalt er det nå nær 60 personer i Norge som kan kalle seg milliardær, går det fram av en oversikt fra NRK.

Les også: – Fortvilende og flaut å be om hjelp

Gapet øker

I den nye rapporten «World Inequality Report 2018», konstaterer blant annet den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty, at gapet mellom fattige og rike har økt kraftig i store deler av verden de siste tiårene. Dette gjelder spesielt for USA, Kina, India og Russland. Også i Europa har ulikhetene blitt større, men i et noe mer moderat omfang.

De 0,1 prosent av verdens befolkning som utgjør de aller rikeste, om lag 7 millioner personer, har siden 1980 økt sin formue med like mye som de fattigste 50 prosentene i verden, noe som utgjør om lag 3,8 milliarder personer.

I Storbritannia har de 50.000 som utgjør den rikeste 0,1-prosenten, doblet sin andel av landets samlede formue i løpet av de drøyt 30 siste årene, ifølge avisen The Guardian. De kontrollerer nå om lag en fjerdedel av Storbritannias verdier. Rikest av alle i Storbritannia er Hinduja-familien, som kontrollerer et bredt spekter av virksomheter verdsatt til godt og vel 120 milliarder kroner.

På den andre siden av Atlanteren finner vi verdens rikeste mann. Amazons toppsjef Jeff Bezos, har alene en formue på om lag 800 milliarder kroner, ifølge Bloombergs milliardærindeks.

Deretter følger Microsoft-gründeren Bill Gates og investoren og forretningsmannen Warren Buffett.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Større forskjeller

Jørgen Modalsli, som er forsker i Statistisk sentralbyrå, har sammen med sin kollega Rolf Aaberge og Tony Atkinson, som gikk bort i januar, gjennom en årrekke vært med på å utforme tall for inntektsulikheter og inntektsfordeling i Norge, som inngår som en del av grunnlaget for World Inequality Report.

Han kan bekrefte at det har blitt større forskjell mellom fattige og rike også i Norge.

– Inntektsulikheten har steget siden 1980-tallet, noe som også betyr at det har blitt større forskjeller mellom fattige og rike. Inntektsandelen til de 1 prosent med høyest inntekt før skatt, steg fra 4,1 prosent i 1989 til 7,7 prosent i 2010, forteller Modalsli.

– Etter at skattereglene ble lagt om midt på 2000-tallet er det noen utfordringer med å sammenligne ulikheten fra år til år, men det er ingen tydelige tegn på noen dramatisk økning de siste årene.

– Arbeider med å tallfeste

– I Storbritannia har de 50.000 rikeste doblet sin andel av landets samlede verdier siden 1984. Vet dere noe om hvordan utviklingen har vært for Norges aller rikeste?

– Vi har for tiden et prosjekt i SSB hvor vi arbeider med å tallfeste dette. Så langt har vi ikke funnet en like dramatisk utvikling som i Storbritannia, men vi har ennå ikke sammenlignbare tall tilbake til 1980-tallet. Det er krevende å sammenligne formue på denne måten fordi det varierer fra land til land hvordan eiendeler verdsettes. Særlig er det store utfordringer knyttet til boligformue og ulike typer eiendeler og eiendom som eies av bedrifter, svarer Modalsli.

– Guardian-artikkelen viser også til noen globale sammenligninger. Dette er et viktig spørsmål, og det er ingen tvil om at det er enorme forskjeller mellom fattige og rike i verden, men vi må huske på at det her er enda større sammenligningsproblemer. For eksempel vil en person i Norge med høyere utdanning og stort studielån være blant dem i verden med aller lavest formue, men den materielle velferden og framtidsutsiktene er likevel uten tvil bedre enn for en fattig person i for eksempel Etiopia, uten mulighet til å ta opp lån, fortsetter han.

Ifølge The Inequality Report 2018, vil forskjellen mellom de rikeste og resten av oss fortsette å øke i årene framover, hvis ikke verdens politikere møter denne utviklingen med en samlet global innsats. Hardere beskatning av de rikeste kan være et virkemiddel i så måte, men også en økt innsats mot skatteparadisene, hvor 10 prosent av all verdens penger er plassert.

Soasialhjelpsmottakere

Slik har antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp utviklet seg de seneste fem årene, ifølge Statistisk sentralbyrå:

2012: 114.801.

2013: 120.775.

2014: 125.376.

2015: 127.372.

2016: 130.405.

* Blant dem som mottok økonomisk sosialhjelp i fjor var det 51.397 enslige menn og 29.160 enslige kvinner.

* 53.155 personer hadde sosialhjelp som viktigste kilde til sitt livsopphold i 2016.

* I gjennomsnitt fikk mottakerne utbetalt 9.314 kroner i sosialhjelp per måned i fjor, men satsene varierer til dels mye avhengig av bostedskommune.

* Stønadssatsen for enslige var på 7.476 kroner i Hammerfest kommune i fjor, mens den i Verran kommune var på bare 3.700 kroner.

* Totalt sett ble det utbetalt nær 6,2 milliarder kroner i sosialhjelp i 2016.

Mer fra Dagsavisen