De lever ut sine drømmer

På store plakater smiler seks unge mennesker til oss. De har bakgrunn fra Iran, Somalia, Bosnia, Syria og Uganda, og har det til felles at de har realisert yrkesdrømmene sine, stikk i strid med integreringsminister Sylvi Listhaugs dystre spådommer.

På Politisk Kvarter på NRK-P2 7. april sa Listhaug dette:

«Mange av dem som kommer, har veldig urealistiske forventninger om hva man kan oppnå i Norge. De ønsker å bli advokater og leger, og alt sånt, og mange får seg en nedtur når de kommer. Det jeg er bekymret for er at mange av disse, som blir skuffet, kan gå inn i en kriminell løpebane.»

Uttalelsen fikk lyttere som rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo til å sette morgenkaffen i halsen.

– Radioseansen var direkte vond å høre på, sa rektor Ottersen.

– Den offentlige samtalen har havnet i en bakevje. Politikerne dyrker fram bekymringene, det negative. Det ligger muligheter i alle flyktninger, men hvordan det går med dem i Norge handler også om hvilke muligheter vi gir dem, sier Berglund Steen.

Les også: Her får de være ungdommer

Rapstjerne

Foreldrene til Warsan Ismail (26) kom til Norge fra Somalia. Som ung greide hun ikke å bestemme seg for hva hun ville bli, hva med lærer eller rapper?

– Det er fortsatt en liten rapperspire i meg, men nå studerer jeg medisin, sier Warsan Ismail til Dagsavisen.

Mina Adampour (28) og søsteren kom til Norge som flyktninger fra Iran. Da Mina var sju, drømte hun om å bli lege. På ungdomsskolen ble hun, søsteren og andre minoritetselever bedt om å dempe ambisjonsnivået.

I dag er hun utdannet lege fra Universitetet i Oslo og sitter i Kronprinsparets fond som styremedlem. Hun er i tillegg en profilert samfunnsdebattant og leder av den nystartede Landsforeningen mot rasisme.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fra Syria

I 1998 flyktet Mani Hussaini (28) med foreldre og småsøsken fra Syria. De bodde på transittmottak i Uppsala i Sverige i ett år før de rømte videre til Norge. Familien bodde på asylmottak i Bærum, Asker, Stord og Haugesund før de endte opp på Romerike.

– Ventetida på mottak var utfordrende. Det var tøft å reise fra velstand og venner i Syria, og vi diskuterte ofte om det var verdt det, å flykte til et land der vi ikke kjente noen, der det var kaldt og gatene folketomme, sier Mani Hussaini til Dagsavisen.

– Vi konkluderte raskt med at det var prisen vi betalte for frihet. Her kunne man være seg selv, diskutere og kritisere fritt uten å leve i frykt for sitt eget liv, sier Mani

Han blir oppgitt og lei seg når en minister ber unge mennesker om ikke å drømme for høyt når de kommer til Norge.

– Når den samme ministeren sier at mange av disse – i skuffelsen – kan ende opp som kriminelle, da blir jeg sint, sier Mani Hussaini.

Lille Mani drømte om å bli jagerpilot. I dag leder han Norges største ungdomsparti – AUF – med over 14.000 medlemmer. Foreldrene jobber som lærere og søsknene tar høyere utdannelse.

– Uten drømmer hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Det må bli slutt på at asylsøkerne som kommer hit, unge som gamle, forventes å bli en belastning for samfunnet vårt. Da er det lett å knuse drømmene deres. Jeg ble ikke advokat eller lege, slik foreldrene mine ville. Men jeg synes jeg har kommet langt.

Edin Kadribegovic (35) ble ikke profesjonell tennisspiller, som han drømte om. Men i 2014 var han med på å organisere grunnlovsjubileet på Eidsvoll. Edin har også skrevet boka «Jeg var barn, det var krig» – om å flykte fra Bosnia sammen med moren som liten gutt.

Judy Nyambura Karanja (29) kom med familien som politiske flyktninger fra Kenya. Som barn drømte Judy om å bli glassblåser. Nå jobber hun som skuespiller på Det Norske Teatret.

Familien til Maral Houshmand (29) var kvoteflyktninger fra Iran. De bodde i Tyrkia fra hun var spedbarn til hun var to år og ble mottatt av Norge i 1988. I fjerde klasse skrev Maral at hun ønsket å bli advokat. I dag studerer hun på Det juridiske fakultet.