Innenriks

De kaller det moderne slaveri

I fjor drakk nordmenn 1,4 millioner liter sørafrikansk vin. På vingårder i Sør-Afrika lever arbeidere under det fagforeninga omtaler som «moderne slaveri» bygget på arven etter apartheid.

Bilde 1 av 2

Det er langt fra Norge til Sør-Afrika. Selv om nyheter derfra kan leses på mobilen du har i lomma, kan det være vanskelig å virkelig sette seg inn i. Når du drikker et glass Oude Kaap Cinsault eller Goats do Roam, som er sørafrikanske rødviner fra Western Cape-distriktet høyt oppe på Vinmonopolets bestselgerliste i fjor, så tenker du nok mest på at det smaker veldig godt.

Men tenk også på dette: På mange vingårder over hele Sør-Afrika produseres vinen av systematisk underbetalte arbeidere, som nektes grunnleggende rettigheter, som nektes retten til å organisere seg. Mange steder bor de på gården, som ofte ligger langt fra nærmeste by eller tettsted, og det finnes ingen offentlig transport. De bor i små skur uten innlagt vann og strøm. Mange håndterer giftige sprøytevernmidler uten beskyttelsesutstyr eller opplæring. Noen steder får de ikke tilgang til rent vann i løpet av arbeidsdagen.

Og mange steder kan de fra små brakkelandsbyer se over til hovedhuset på gården, der den hvite gårdeieren og hans familie bor. Med innlagt strøm og svømmebasseng.

Les også: Vinmonopolet etter inspeksjoner: Trakassering som kan relateres til rasediskriminering

Får norsk pris

Det forteller Mercia Andrews, som representer fagforeninga for vinarbeidere, CSAAWU, til Dagsavisen.

Sammen med generalsekretær Trevor Christians og visegeneralsekretær Karel Swart, er hun denne uka i Norge. Torsdag mottar fagforeninga Svenssonstiftelsen pris, Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter, for arbeidet de gjør. Foreninga ble for alvor kjent i fjor etter at den danske dokumentarfilmskaperen Tom Heinemann dokumenterte de uverdige forholdene for arbeidere på flere sørafrikanske vingårder i dokumentaren «Bitre druer», som ble vist av NRK Brennpunkt, i tillegg til i Sverige og Danmark.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Arven etter apartheid

Christians sier at det er lignende forhold på vingårder over hele Sør-Afrika, ikke bare i distriktene og på gårdene dokumentaren omhandlet.

I denne delen av landbrukssektoren har apartheidsystemet overlevd, mener fagforeninga. Landbrukssektoren er fortsatt organisert på samme måte, fordi den er en viktig bidragsyter til nasjonaløkonomien. Men den er bygget på billig arbeidskraft.

– Arbeiderne må oppføre seg på en måte som gårdeieren aksepterer. De mister sin individualitet, sin menneskelighet. De må underordne seg. Han kan slå deg foran dine barn, uten at du kan gjøre noe. Han kan komme om natta, sparke opp døra til huset ditt og spørre hvorfor du har organisert deg. Dette er taktikk de bruker, sier Christians.

– Moderne slaveri

Karel Swart følger opp:

– Dette er moderne slaveri. Mange av barna til arbeiderne kan ikke lese, for de går ikke på skole. De går ikke på skole, fordi de må være med å arbeide for å skaffe nok penger, sier han.

– Situasjonen er forferdelig på mange av vingårdene. Arbeiderne har vist oss bevis på at gårdeieren trekker store summer fra lønnsslippen til arbeiderne, for husene de bor i og matvarer de trenger. Arbeiderne har ikke penger igjen nok til å leve, mange sier de ikke har nok penger til mat.

Ber ikke om boikott

De mener det myndighetene og gårdeieren først og fremst gjorde i kjølvannet av den kritiske dokumentaren, var å håndtere støyen.

– De ønsker ikke å forstyrre markedet. Derfor tok de noen grep, de pusset opp noen hus, men det var på et minimumsnivå, sier Swart.

Samtidig som de ser enkelte, små forbedringer, er mye det samme. Derfor er det viktig med støtte fra norske forbrukere, og den norske fagbevegelsen. CSAAWU ber ikke om boikott, de vil ikke generalisere og si at all sørafrikansk vin norske forbrukere drikker er produsert under slike forhold.

– Det vi ber om er at forbrukerne er oppmerksomme og tenker over dette, sier Andrews.

Mer fra Dagsavisen