Innenriks

De gylne gettoer på vestkanten

SNUDD PÅ HODET: Det er ikke fattige og innvandrere som er de mest segregerte i Norge. De rike på vestkanten holder seg stadig mer for seg selv.

Av Kristoffer Gaarder Dannevig

Politikere snakker om en opphoping av fattige innvandrere som ikke integrerer seg og media skriver om gettoiseringen av Oslo. Men det er ikke innvandrere og de mindre ressurssterke som i størst grad lever atskilt fra resten av samfunnet. Ny forskning viser at det er de velstående og ressurssterke som stadig klumper seg tettere sammen.

- Det som utmerker seg mest i Oslo er ikke fattige innvandrernabolag, men gylne gettoer. De rikeste i Oslo har svært liten kontakt med de fattigste. Det lar seg knapt gjøre at de rikeste og de fattigste bor mer atskilt enn i dag, sier Jørn Ljunggren som er stipendiat i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at skillene har økt siden 1980-tallet.

Les også: Stolthet og fordommer

Opphoping av rike

Ljunggren mener segregering av de rikeste i Oslo er en utfordring for samfunnet som er totalt neglisjert.

- Gettodiskusjonen handler oftest om bekymringer for opphoping av innvandrere med sosiale problemer og lite integrering. Nå bør vi se nærmere på bosetningsmønsteret til de alle rikeste, sier Ljunggren.

Han mener boligpolitikken er den viktigste grunnen til at skeivhetene mellom øst og vest øker.

- Så lenge boligmarkedet er som nå, må du ha mye ressurser for å ha valgfrihet. Hvis politikerne hadde ønsket å gjøre noe med situasjonen, hadde det vært mulig. Men myndighetene har trukket seg ut av boligpolitikken og overlatt den til markedet, mener sosiologen.

Også i europeisk sammenheng er Oslo en by med store skiller mellom fattige og rike bydeler. Ljunggren mener det er grunn til å tro at Oslo også skiller seg fra andre skandinaviske storbyer.

- Det kan virke som om kontakten de rikeste har med de fattigste begrenser seg til møter med dem som vasker på jobben eller arbeider i butikk. Ungdom fra øst og vest møtes kanskje på Jernbanetorget for å bytte trikk, sier Ljunggren.

På vei til Nordstrand

Dagsavisen besøker en av de såkalte «gylne gettoene». Men på Vinderen finner vi ikke mange som vil snakke med oss om saken. Mange er skeptiske til temaet, andre bor ikke her. Men de tre venninnene Frida, Nora og Marianne vil gjerne snakke med oss - på én betingelse.

- Du må ikke vri det vi sier! OK, da stoler vi på deg, sier Nora.

Jentene har dårlig tid, de skal møte noen og det er viktig å holde avtaler, sier Nora. Frida og Marianne går på Handelsgym, Nora går på Fagerborg videregående skole. De kjenner seg til dels igjen i at folk holder seg til hverandre, til dels ikke.

- De fleste vennene våre er jo herfra fordi vi har gått på skole her. Men på Handelsgym er det folk fra 46 forskjellige ungdomsskoler og vi er jo venner med flere av dem, sier Nora.

- Når var dere sist på Grønland, Tøyen eller slikt?

- Nei, vi stopper jo ofte der på vei til Nordstrand da, sier Marianne.

- Det er ikke noe poeng for oss å farte rundt i en travel skolehverdag når vi har mesteparten av vår bekjentskapskrets her i nærheten, sier Nora.

- ikke at vi har noe imot Grønland eller Tøyen, legger hun til etter en liten pause.

De tre jentene gikk på Midtstuen ungdomsskole og forteller at der hadde de et miniutvekslingsprogram med Oppsal ungdomsskole for at elevene skulle bli litt kjent med folk fra andre siden av byen.

Busse vestkantbarna

For noen år siden ble det foreslått å busse skoleelever fra fattige og belastede bydeler til rike bydeler for å utjevne forskjeller. Ljunggren humrer litt når Dagsavisen spør ham om man heller burde busse vestkantelevene østover for å integrere dem i samfunnet.

- Generelt har jeg ikke tro på bussing, men det er interessant å snu det på hodet. Man trenger ikke være sosiolog for å skjønne at man blir påvirket av å vokse opp i et nabolag hvor nesten alle er rike eller fattige. Jeg tror det hadde vært fint om ulike grupper i samfunnet så mer til hverandre.

Folk er folk

Utenfor en pittoresk hvit villa på Vinderen sitter Åsulv Wergeland på verandaen. (Se forside.) Det er ikke hans hus - men han er herren her nå. Wergeland har leid en del av huset i seks år, men nå har utleieren flyttet på gamlehjem. Mens vi står på den nyklipte plenen og ser opp på verandaen hans blir vi avbrutt av en høy lyd. Nabovillaen holder på å bygge en glasskuppel på toppen av huset, forteller Wergeland. Han er ikke overrasket over at folk i området har lite kontakt med andre miljøer.

- Det gir jo litt mening at folk på toppen holder seg til hverandre, sier Wergeland, som legger til at de fleste vennene hans bor på østkanten og at han egentlig ikke synes det er så stor forskjell på folk.

kristoffer.gaarder.dannevig@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen