De er Stortingets veteraner

Statsminister Erna Solberg (H), som ble stortingsrepresentant for første gang i 1989, har gitt beskjed om at hun gjerne fortsetter i fire nye år. Solberg er nå 55 år.

Også Karin Andersen (SV), som i likhet med Solberg møtte på Stortinget for første gang i 1989, tar gjenvalg.

– Ja, jeg stiller hvis partiet vil, sier 63-åringen til Dagsavisen.

– Sterkere motivasjon

Andersen nevner tre grunner til at hun ønsker å fortsette

– Motivasjonen er sterkere fordi jeg har fire barnebarn som skal leve i ei framtid der det er viktig at vi har klart å stoppe farlige klimaendringer, begynner Andersen.

– Skal verden bli trygg må vi dele godene bedre og finne måter å leve fredelig sammen på, til tross for at vi er forskjellige, både i Norge og resten av verden, fortsetter hun.

– Jeg er feminist og fritenker. Ingen skal underkue andre og kreve underkastelse. Dit er det langt ennå, men uten innsats kommer vi aldri dit, er hennes tredje argument for å fortsette.

– Til disposisjon

En annen som vil fortsette er 53 år gamle Trond Helleland (H). Som Solberg og Andersen, startet han stortingskarrieren i 1989.

– Jeg har gitt beskjed til nominasjonskomitéen om at jeg stiller meg til disposisjon for fire nye år, forteller han.

– Hvorfor?

– Jeg er parlamentarisk leder i Høyre, og har lyst til å være med videre for å virkeliggjøre mange av reformene regjeringen Solberg har igangsatt, og bidra til at regjeringens politikk blir vedtatt av Stortinget også i neste periode, svarer Helleland.

Også helseminister Bent Høie (H, 45), som møtte første gang i 1993, er innstilt på å fortsette.

– Ja, jeg stiller for en ny periode og håper å få fortsette i regjering også etter valget. Vi har fått gjennomført mye som trygger Norge for fremtiden, men fire år er kort tid i politikken. Det er behov for mer tid for å få gjennomført viktige endringer, sier Høie.

Også Trond Giske (Ap, 49) og finansminister Siv Jensen (Frp, 47), begge med fartstid siden 1997, har gitt beskjed om at de tar en periode til.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Dårlig samvittighet

Disse ønskene om å fortsette betyr likevel ikke at livet på Stortinget alltid er en dans på roser, til tross for en respektabel lønn, billig kantine og gode pensjonsordninger.

– Jobben er uten ende og tida strekker ikke til. Det blir mye nattarbeid, dårlig samvittighet og lite tid til familie og venner, svarer Andersen på spørsmålet om hva som er det verste ved å være stortingspolitiker.

Likevel er Stortinget det rette stedet for henne.

– Stortinget er et sted der en har muligheter til å påvirke i riktig retning og drive motstandskamp mot urettferdighet og skeiv maktfordeling, sier Andersen.

– Økonomisk sterke krefter har kanaler og penger til å påvirke utviklingen sterkt. Det er svært synlig på Stortinget. Derfor har jeg blitt mer motivert til å gi stemme til dem som ikke har økonomisk og politisk makt. De er like mye verd som andre og har like stor rett til frihet og et godt liv, fortsetter hun.

Også Helleland føler det har vært bryet verdt å tilbringe store deler av livet i Karl Johans gate 22, Oslo.

– Jeg har alltid fått nye utfordringer, har sittet i ulike komitéer, og følt at det jeg har holdt på med har gitt resultater og betydd noe, sier han.

Frps Kenneth Svendsen (61) svarer «ønsket om å delta i samfunnsutviklingen, og forandre samfunnet til det bedre», på spørsmålet om hva som har motivert ham siden han ble stortingsrepresentant i 1997.

Representanten fra Nordland synes det verste ved jobben i Oslo, er å være langt borte fra familien.

– Tar du sikte på nok en periode?

– Jeg har ikke svart nominasjonskomitéen, svarer Svendsen.

Les også: Audun Lysbakken – SVs siste svale

Nybakk kan bli historisk

Også andre veteraner teller på knappene hvorvidt de skal ta en ny periode. Marit Nybakk (Ap, 69), med hele 30 stortingsår på baken, er blant dem. Hun ble allerede i 2013 norgeshistoriens lengstittende kvinnelige stortingsrepresentant. Hvis hun tar en periode til passerer hun Per-Kristian Foss (H) på ansiennitetstoppen. Han møte i 32 storting.

Atter andre har bestemt seg for at nok er nok. Både fiskeriminister Per Sandberg (Frp, 56), Øyvind Korsberg (Frp, 56) og Heikki Eidsvoll Holmås (SV, 44), som alle møtte for første gang i 1997, har gitt beskjed om at de gir seg etter denne stortingsperioden.

– Jeg føler at 20 år som representant er lenge nok, sier Korsberg til Dagsavisen.