Annonse
– De sosiale forskjellene vil øke. Dessverre, sier investor og milliardær Øystein Stray Spetalen (t.h.). Selv mener han at veien til å gjøre noe med de sosiale forskjellene går gjennom utdanningssystemet og ikke skattesystemet. Her sammen med Petter Stordalen på en ekstraordinær generalforsamling i Norske Skog.

De aller rikeste drar ifra

De mest kjente ulikhetsmålene sier det samme: De økonomiske forskjellene øker i Norge. – Det er jeg ikke bekymret for. Problemet er at noen faller gjennom, sier en av Norges aller rikeste.

Annonse
Innenriks

 

Av Vilde Blix Huseby og Jens Marius Sæther

– De økonomiske forskjellene kommer vi til å fortsette å ha. Det er jeg ikke så bekymret for. Jeg tror det viktigste er å utjevne de sosiale forskjellene, sier investor og milliardær Øystein Stray Spetalen.

Politikere fra venstre til høyre har allerede utropt ulikhet til et sentralt tema i årets valg. Mens Arbeiderpartiet lenge har hatt det blant sine kjernesaker, annonserte også Høyre i vår at kamp mot ulikhet er en av partiets viktigste saker.

Nå mener også Spetalen, som selv er en av Norges 100 rikeste, at temaet har blitt så viktig at han selv kaster seg på debatten:

– Problemet er ikke at vi lever i et samfunn der pengene betyr mer. Problemet er de sosiale klasseskillene, og at noen faller gjennom, mener Spetalen.

Les også: Derfor øker ulikheten

Tallenes tale

I dag starter Dagsavisen en ny serie om sosial ulikhet i Norge, som skal gå i ukene opp mot valgkampen. I serien vil vi undersøke om og på hvilke måter økte forskjeller er et problem i Norge, og hvilke grupper de rammer.

Grunnene til at ulikhet engasjerer er mange:

* Flere mål på ulikhet viser at forskjellene i Norge har økt de siste årene. Ifølge statistikk på inntekt og formue er de rikeste i ferd med å dra i fra resten av befolkningen (se oversikt neste side)

* Om lag 670.000 nordmenn – totalt 13 prosent av befolkningen – sier de synes det er vanskelig å få endene til å møtes, ifølge SSB. Flere enn 400.000 sier de ikke har råd til en ukes ferie i året.

* Antallet fattige barn i Norge er tredoblet de siste seksten årene. 98.000 barn lever i fattige familier, viser ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mange uheldige effekter

I tillegg har både forskere og politikere blitt stadig mer bevisst på at større forskjeller ikke er bra for et samfunn.

– Både fordi det er et problem at noen har mye lavere inntekt enn andre over tid, og dermed blir hengende langt etter i velstandsutviklingen. Og fordi stadig flere studier viser at økt ulikhet i seg selv har en rekke negative konsekvenser, forklarer Tone Fløtten, daglig leder ved forskningsinstituttet Fafo.

Studier har blant annet vist at ulikhet øker risikoen for at det blir mer vold og sosial uro, og at tilliten til politikere og demokratiet blir mindre. Ifølge OECD kan store sosiale forskjeller også svekke økonomisk vekst.

Slike konsekvenser bekymrer også mange nordmenn. I en undersøkelse som meningsmålingsinstituttet Sentio nylig gjorde på oppdrag for SV, viste nesten seks av ti nordmenn en lignende bekymring. 58 prosent sa at de mener regjeringen gjør en for dårlig jobb med å redusere de økonomiske forskjellene i landet.

Denne typen bekymringer er også helt naturlig i et land som Norge, sier valgforsker Bernt Aardal.

– Ønsket om sosial likhet er en grunnverdi som har bred tilslutning i det norske folk. Det har blitt et tema nesten uansett hvilken regjering vi har, forklarer han.

Flere av dem Dagsavisen møter i sommer-Oslo har lignende bekymringer. Førstegangsvelger Jonas Haug-Ingebrethsen (19) sier han er bekymret for at forskjellene har økt.

– Og at de kommer til å øke, understreker han, til nikk fra vennegjengen på fire.

Alle sier de at ulikhet er et tema som vil påvirke stemmeseddelen deres.

Kommentar: I den praktiske politikken er likhet og deling viktigere enn Lik og Del. (Hege Ulstein)

– Ikke lykke

Også investor og milliardær Spetalen mener vi bør debattere ulikhet. Men han vil skille den økonomiske ulikheten fra sosial ulikhet. Ifølge Spetalen er det et feiltrinn å snakke så mye om skatt som vi gjør i den norske debatten. Han mener at de sosiale forskjellene ikke vil bli mindre selv om skattesystemet endres.

Med det skiller han seg fra mange forskere og politikere, som ofte regner økonomisk ulikhet som en form for, og bidragsyter til, sosial ulikhet.

– Formueskatten er 1 prosent av statens inntekter. Du får ikke noen mindre forskjeller om du setter den opp eller ned, sier Spetalen om skattedebatten.

I tillegg viser han til at de generelle levekårene for de aller fleste i Norge har blitt bedre de siste årene, og at han ikke er bekymret for at noen har mer penger enn andre.

– Det er ikke penger som skaper lykke. Ta de som går på NAV, de føler seg etter hvert bare ubrukelige, fordi de bare får penger uten å jobbe for det. Og det samme gjelder de som arver. Nei, det som skaper lykke er det du skaper selv og det å kunne føle at du blir verdsatt. Det å bygge opp under det er det viktigste målet i et samfunn, argumenterer Spetalen.

Utdanning som nøkkel

I stedet mener han vi bør se mot utdanningsystemet for å redusere sosiale forskjeller.

– De sosiale forskjellene vil øke, dessverre. Nøkkelen til å redusere dem ligger i utdanningssystemet. Flest mulig må få like muligheter til å ta en god utdanning, sier Spetalen.

Spetalen sier han er bekymret over at utviklingen går i feil retning på dette området.

– Skolen er lagt opp slik at barna har ulike forutsetninger for å lykkes. Er du født på Romsås øst i Oslo starter du med 20 kilo ekstra i bagasjen sammenlignet med dem som er født av foreldre med akademisk utdannelse. De kan fly gjennom utdanningsystemet som om de er dopa på grunn av hjelp fra foreldrene, sier Spetalen.

Les også: Unge får pensjonssjokk

Flere grunner

Forskerne som Dagsavisen har snakket med i denne serien kan gi Spetalen rett i at utdanningssystemet er viktig for å redusere sosial ulikhet. Blant annet oppgir sosiologiprofessor og ulikhetsforsker ved Universitetet i Bergen, Johs Hjellbrekke, at tre av fire studenter ved universiteter og høyskole i dag har foreldre som selv har høyere utdanning. Det er en langt større andel enn for bare en generasjon tilbake og noe de fleste kanskje ikke er klar over, sier Hjellbrekke.

Forklaringene og løsningene forskerne peker på er imidlertid langt mer sammensatte enn Spetalens.

Les hva noen av Norges fremste eksperter på ulikhet sier om utviklingen i Norge: Forskere: Ja, ulikheten øker

 

Økt økonomisk ulikhet

De vanligste måtene å måle ulikhet på viser at den økonomiske ulikheten har blitt større de siste årene

1. Gini-tallet har blitt større

I 2014: 0,247

I 2015: 0,263

* Gini-koeffisienten måler forskjellene mellom alle personer som bor i et land. Gini-tallet går fra 0 til 1. Hvis tallet er null, tjener alle like mye. Stiger det, er inntektene blitt mer skjevfordelt.

* Gini-tallet gikk fra 0,247 i 2014 til 0,263 i 2015. Det er den sterkeste utviklingen i ulikhet på ti år.

2. Gapet mellom fattig og rik øker

* Det såkalte P90/P10-målet sammenligner forskjellene mellom dem som tjener mest og minst i et samfunn. Jo høyere tall, jo større forskjeller.

* P90/P10-målet har økt hvert år siden 2010. I 2015 var inntektsulikheten målt ved dette ulikhetsmålet høyere enn noen gang siden 80-tallet.

3. De rikeste tar større del av inntektskaka

* En annen måte å måle ulikhet på er å se hvor stor andel av befolkningens samlede inntekt som går til de som tjener mest.

* I 1986 gikk 18 prosent av den samlede inntekten til de 10 prosent rikeste. Nå går 23 prosent av totalinntekten til denne gruppen.

4. De rike eier mer enn før

* Ulikhet kan også måles ved å se på hvordan formue fordeler seg mellom ulike lag av befolkningen, og hvor stor andel de aller rikeste har av kaka.

* I 2012 eide tidelen med høyest beregnet nettoformue 48,8 prosent av all formue. I 2015 eide de 50,6 prosent av all formue.

Kilder: Statistisk Sentralbyrå (Økonomiske analyser 1/2017. Økonomisk Utsyn og Dette er Norge 2017. Tall som forteller.)

 

Fem om ulikhet

Bekymrer du deg for økt ulikhet?

Jon Inge Johansen (48), Lofoten: – Ja, og det vil bli et viktig tema for meg i valget. Med så mye urettferdighet som det er i samfunnet, mener jeg sosial ulikhet er et tema som bør oppta de aller fleste. Særlig bekymrer jeg meg for boligmarkedet.

Ingunn Halvari (18), Tana: – Jeg tenker en del på ulikhet. Jeg er med i Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, og der snakker vi mye om forskjellene mellom asylbarn og etnisk norske barn, blant annet når det gjelder rett til skolegang.

Safa Al-Nashy (26), Mortensrud: – Vi diskuterer det litt i omgangskretsen min, men jeg vet ikke nok om temaet, og er ikke veldig bekymret. Men det beste er å ikke ha altfor mye ulikhet. Det fører med seg dårlige ting.

Karen Halvari, Tana: – Det er et viktig tema, og det kommer til å være viktig for meg når jeg skal stemme i valget. Det er viktig at alle har det bra. Men samtidig har jeg inntrykk av at alle partier jobber for at det ikke skal være så stor ulikhet.

William Almnes (26), Bjølsen: – Jeg bekymrer meg ikke så mye, men det virker som tendensen begynner å gå den veien. At det er mer bruk av midlertidighet og vanskelig for mange å få bolig. Du må ha en ganske grei formue om du skal inn på boligmarkedet i dag.

Annonse