Innenriks

Dagsavisen felt i PFU

Her er Pressens faglige utvalgs uttalelse.

Klagen gjelder Dagsavisen: én nett- og papirartikkel publisert 4. og 5. januar 2016. Utgangspunktet for omtalen er at en 13 år gammel jente var funnet død i Valdres nyttårsaften. På dette tidspunktet er det kjent at jenta trolig døde av avmagring og mor er siktet for grov omsorgssvikt.  Begge publiseringer handler om at mor lenge har bedt om hjelp. I ingressen opplyses det at jenta byttet skole på grunn av mobbing og slet med spiseforstyrrelser. I artiklene ellers siteres TV 2, blant annet på at mobbing førte til spiseforstyrrelser. Barneskolene var ikke navngitt i artiklene.
Klager er Norsk Presseforbunds (NPs) tidligere konstituerte generalsekretær, Nils Øy, som bruker initiativretten og klager inn ni medier, deriblant Dagsavisen. Han mener Dagsavisen har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.8, fordi avisen ikke har tatt tilstrekkelige hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn. Klager reagerer på at Dagsavisen uten forbehold har publisert kategoriske påstander om at mobbing har skjedd, og på en sånn måte at publikum må få det bestemte inntrykk at den påståtte mobbingen i større eller mindre grad førte til det tragiske utfallet. Det pekes blant annet på formuleringer i ingressen. Klager spør også om det var tilrådelig – på det aktuelle tidspunktet – å trekke fram mobbepåstander overhodet.

Dagsavisen har etterlyst en vurdering av mediedekningen i denne saken. Dagsavisen mener imidlertid at den har rettet søkelyset mer mot system og støtteapparat enn de konkrete barneskoler eller eventuelle mobbere. I ettertid ser avisen at den kanskje var unødvendig konkluderende angående mobbespørsmålet i sakens ingress, og at avisen med fordel kunne ha formulert dette annerledes. I resten av reportasjen mener imidlertid Dagsavisen at det tas forbehold om at dette er morens påstander. Det vises også til at avisen ikke identifiserte barneskolene av hensyn til berørte barn. Avisen mener ellers det var riktig å omtale morens klage til Fylkesmannen samtidig som avisen i samme reportasje skrev at den samme moren er siktet for omsorgssvikt. Dagsavisen mener generelt at mobbing må kunne omtales av mediene, og vil advare mot uttalelser som skaper berøringsfrykt.
 
Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil innledningsvis understreke at det kun er de presseetiske sidene ved denne saken utvalget skal vurdere. Utvalget noterer seg den løpende dekningen, men vil på vanlig vis konkret vurdere de påklagede publiseringene opp mot aktuelle VVP punkt, her 4.8.
Barn har et særskilt vern i pressens etiske retningslinjer, og punkt 4.8 maner mediene til å ta hensyn til konsekvenser medieomtale kan få for barn. Å vurdere omtale i lys av dette er utfordrende, spesielt i en sak som er så alvorlig og utvikler seg så raskt, og der omtalen gjelder både barn, påstander om mobbing, spiseforstyrrelser og død.
Sakens alvor og sakens karakter utløste et stort informasjonsbehov, jf. VVP punkt 1.4. Det var gjennom siktelsen rettet sterke påstander mot mor. Ut i fra den informasjonen Dagsavisen hadde på publiseringstidspunktet, mener utvalget at det var berettiget å omtale mobbepåstandene og mors forsøk på å få hjelp. Utvalget forstår også at Dagsavisen fant det relevant å sitere en troverdig kilde som TV 2 må sies å være. Utvalget mener også at siktelsen av mor medførte et presseetisk ansvar for også å få frem denne siden av saken, jf. VVP punkt 4.5 (unngå forhåndsdom) og 3.2 (kildebredde og relevans).

Å bringe påstandene om mobbing ut i offentligheten innebar en risiko for at barn kunne føle seg uthengt og stemplet som mobbere, og derigjennom oppleve seg skyldige i at en jevnaldrende utviklet alvorlig sykdom og senere døde.
Utvalget legger også til grunn av mediene kjente til de påståtte mobbernes alder, og at mediene dermed måtte ta i betraktning at den eller dem påstandene var rettet mot kunne lese og eventuelt forstå at omtalen var rettet mot dem selv. Det sentrale i den presseetiske vurderingen blir derfor, slik utvalget ser det, måten påstandene ble omtalt på.
I en tidlig fase av en slik nyhetshendelse vil det alltid være mange ubesvarte spørsmål. Nettopp derfor er det viktig at mediene tar nødvendige forbehold, spesielt når omtalen er av en slik karakter som i denne saken og gjelder barn.
Mediene må selvsagt kunne sitere og videreformidle stoff fra hverandre, men dette innebærer ikke at mediet som siterer kan fraskrive seg det presseetiske ansvaret for opplysningene som videreformidles. Selv om man ikke kan stille de samme krav til opplysningskontroll, som til opphavsredaksjonen, så har utvalget tidligere uttalt at redaksjoner som siterer andre medier, også må vurdere å velge en mindre konstaterende form eller ta forbehold i videreformidlingen. Utvalget vil her legge til at dette i særlig grad må gjelde når men videreformidler alvorlige påstander.
Dagsavisen har her ikke navngitt barneskolene, men utvalget mener Dagsavisen kunne tatt ytterligere forbehold da den siterte TV 2. At Dagsavisen heller ikke tok de nødvendige språklige forbehold i ingressen, og benyttet formuleringer som koblet påstått mobbing til spiseforstyrrelsen, gjør at utvalget mener Dagsavisen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til hvilke konsekvenser publiseringene fikk for berørte barn. Utvalget reagerer også på at mobbepåstander ble knyttet til én enkelt elev.

Dagsavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 18. april 2017

Liv Ekeberg, Alexander Øystå, Kirsti Husby, Martin Riber Sparre, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Reidun Førde (Sign.)

Mer fra Dagsavisen