Christian (40) dusjer ute. Snart skrus vannet hans av.

– Skal jeg ha råd til å kjøpe et sted å bo selv, må jeg nok vente til jeg er 60. Hvis ikke jeg gjør noe jævlig smart eller kriminelt, sier Christian Rølla.

Rølla har vokst opp på tjukkeste Grünerløkka, den gang bydelen var dominert av arbeidere og kunstnere. Nå har han ikke lenger råd til å bo i Oslo.

– Som aleneboende, eller enslig, er leiemarkedet ganske drøyt. Og jeg har ikke råd til å kjøpe meg noe, sier Rølla.

Les også om minstepensjonisten Rigmor: – Det er ikke mye å glede seg over. Når jeg har betalt faste utgifter, er det lite igjen å leve for.

Ikke isolert

For seks år siden flyttet han ut til Nesodden i Akershus, en times reisevei fra Oslo. En periode bodde han i et gammelt fjøs, uten strøm og vann. I mai flyttet han til en sommerhytte der han får bo billig imens eierne venter på tillatelse til å rive. Hytta er ikke vinterisolert, og om en knapp måned stenges vannet.

– Hva gjør du da?

– Nei, da må jeg leke litt Petter Smart, da. Jeg kan samle inn regnvann og varme opp. Men det er litt risikabelt for det kan komme drit fra fugler og dyr i vannet som kan bære smitte, som salmonella. Så jeg har skaffet meg 47 meter med gratis kabel for å koble meg til det offentlige avløpet via naboen. Men det koster jo en del, jeg må få inn en rørlegger for å fikse det.

Rølla understreker at han ikke vil klage. I tillegg til å utføre jobber som håndverker og være ringevikar på Jernia, jobber han med dokumentarfotoprosjekter. Når han reiser og ser forhold som mennesker lever under i flyktningleirer i Irak, føler han seg heldig som har tak over hodet.

– Men jeg skulle ønske det var en åpning for at de som ikke sitter så godt i det økonomisk skal kunne bo i Oslo, sier Rølla.

Les også: - Ikke politisk korrekt å snakke om

Mangfoldet forsvant

Blant minnene som sitter sterkest ifra da han selv vokste opp er nettopp mangfoldet. Ungene som vokste opp på Grünerløkka var « bakgårdsunger» som fløy rundt som de ville, forteller Rølla. I bygården bodde det kunstnere, frikere og gamle sjøfolk. Ingen av dem hadde mye penger, men leide billig. Da leietakerne på begynnelsen av 90-tallet fikk tilbud om å kjøpe hele bygården av den gamle dama som eide den, til én million – samlet, måtte de takke nei fordi ingen av dem hadde nok penger.

– Det var like før prisene skjøt i været. Tenk hvor mye den bygården er verdt i dag, sier Rølla.

Han er bekymra for at det bare vil bli «velkjemma, pengesterke folk» igjen i de store byene om utviklingen fortsetter:

– Det som skjer i dag er at du skaper klasseskiller. Som aleneboer har man jo bare én inntekt. Det gjør det mye vanskeligere, sier Rølla.

Les om uføre Ragnhild: – Jeg lever et ganske så desperat liv fra dag til dag. Jeg har ikke lenger noen store drømmer.

Bolig største utfordring

Mange enslige nordmenn kjenner den samme utfordringen som Rølla på kroppen:

* Aleneboende under 50 år har høyest gjeld i forhold til inntekt av alle grupper i Norge. Det viser tall fra SSB.

* 14 prosent av alle unge aleneboende har ikke klart å betale husleie, boliglån eller strømregninger det siste året.

* Det er dobbelt så mange unge aleneboende som synes det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes, enn det er blant nordmenn generelt.

Les også: Slik kom Vibeke seg tilbake i jobb etter fire år på sofaen

Synes 12.000 er for mye

Christian Rølla er fornøyd med å ha skaffet seg en god leieavtale på Nesodden, til tross for utfordringene med vann og fyring. Her betaler han 4.000 i måneden for sommerhuset på rundt 50 kvadrat, med utedo i hagen.

Det er en utgift som passer budsjettet hans langt bedre: På en god måned tjener han rundt 20.000 kroner etter skatt. På en dårlig måned rundt 10.000.

– Å skulle betale 12.000 for en ettroms inne i byen er for ille og altfor dyrt. Da bor jeg mye heller her, sier han.

Han sier han har venner med barn som ikke får kjøpt seg leilighet, og må ut med 15.000 i måneden for å leie en toroms leilighet i byen.

Et søk på finn.no viser at slike priser ikke er unike. I juli lå snittprisen for en toroms i Oslo på 12.423 kroner i måneden, ifølge tall fra Utleiemegleren.

– Det er mye penger å måtte ut med. Og det er slett ikke alle som har råd til det. Når man er alene har man jo bare én inntekt, og da blir det fort vanskelig å håndtere så høye boligutgifter, sier Rølla.

Les også: Ingen på tinget fra Oslos fattigste bydel

Rekorddyrt

Samtidig koster alternativet – å kjøpe seg en bolig – stadig mer. Markedet har kjølnet noe den siste tida. Men boligprisene er mer enn femdoblet siden 1992. Bolig spiser mer av totalbudsjettet – fra 14 prosent i 1958, til 31 prosent i dag. Bare i fjor steg boligprisene 12,8 prosent, og 23,3 prosent i Oslo.

Det betyr at en leilighet til to millioner i Oslo kostet nesten en halv million mer i desember 2016 enn ett år før. For å holde tritt med økningen måtte man dermed spare mer enn 40.000 hver eneste måned – mye mer enn en vanlig månedslønn.

Unge aleneboende har også relativt sett mindre å rutte med enn for noen år siden. Selv om nordmenns inntekter generelt har gått oppover, har den vokst mindre for dem enn andre.

– Ikke sjangs

Rølla selv uroer seg mest for generasjonen som kommer etter ham selv.

– Mange i min generasjon og eldre kom seg inn på boligmarkedet for tjue år siden da det så helt annerledes ut. Jeg bekymrer meg mer for studenter og andre som flytter inn til storbyene for å studere eller få seg jobb i dag. De som skal inn på et boligmarked som er stadig mer metta, sier Rølla.

Han understreker at han ikke mener alle må bo i byen. Selv bor han gjerne mer landlig til. Men å kjøpe noe eget har han ikke råd til uansett. Dermed blir det vedfyring, og tøfler i en sommerhytte på lånt tid i stedet.

– Selv har jeg ikke foreldre som eier mye, og de kunne ikke kausjonert for meg. Jeg har heller ikke arvet noe, sier han om hvorfor han ikke kan kjøpe.

Rølla gjør opp status:

– Jeg skulle gjerne hatt den sikkerheten det er å eie egen bolig. Men i en alder av 40 år har jeg rett og slett ikke sjangs til å komme meg inn på boligmarkedet.

Les også: Arbeidsfolk får stadig mindre av inntektene

Kilder: «Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016» (SSB), "Dette er Norge 2016" (SSB). boligprisstatistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Utleiemegleren.

Forskjells-Norge under lupen

I en ny serie opp mot valget undersøker Dagsavisen situasjonen til barnefamilier, pensjonister, studenter og uføre.

I dag: Aleneboende

Hvilke grep vil dere gjøre for å styrke aleneboendes kår?

Sp: Det viktigste for at aleneboende skal komme bedre ut som gruppe er om flere av disse deltar i arbeidslivet og slik tjener egne penger. Senterpartiet arbeider for trygge rammer i arbeidslivet. Vi vil arbeide videre for et overordnet lovverk som støtter opp under faste ansettelser og en heltidskultur i arbeidslivet og sikre alle ansatte forutsigbarhet for arbeidstid, lønn og stillingsvern.

Venstre: En av utfordringene for aleneboende er at en del utgifter, som kommunale avgifter, er knyttet til husstanden, og ikke tar hensyn til hvor mange som bor i den. Venstre har derfor tatt til orde for å avgiftsbelegge faktisk forbruk i stedet for et fast beløp per husstand.

Ap: Arbeid til alle, med gode lønns- og arbeidsvilkår, samt universelle velferdsordninger, er grunnlaget for mindre forskjeller. Det er aller viktigst for dem som har lav inntekt. Vi vil  også forbedre bostøtten, noe som vil også være viktig for mange aleneboende med lav inntekt.

MDG: Det må utformes en bedre politikk for aleneboende. Spesielt med hensyn på de høye bolig- og leieprisene og de generelle bokostnadene, som single må dekke med en inntekt, og som gjør det vanskelig for mange å få endene til å møtes. For eksempel med økte sosialsatser for aleneboende og aleneforeldre. For enslige forsørgere vil vi også øke barnetrygden.

SV: Bostøtten må oppjusteres. Ifølge Husbanken har det blitt 24.000 færre som mottar bostøtte på to år, og de fleste av disse er uføre. Vi vil øke småbarnstillegget i barnetrygden for enslige forsørgere som kvalifiserer til dagens tillegg, og å utvide dagens tillegg til å gjelde barn over 3 år. I tillegg må enslige pensjonister få et rimelig tillegg i pensjonen.

Høyre: Vi har satt ned skattene slik at folk får beholde mer av lønna si. Vi tar til orde for at det skal bygges flere og billigere boliger, noe som vil komme denne gruppen til gode. Vi har også endret reglene for bostøtte slik at du nå får støtte når du trenger det – og ikke basert på gamle inntektstall. I tillegg har vi økt grensen for BSU slik at det blir mer lønnsomt å spare til egen bolig.

Rødt: Det må bli enklere å få tak i bolig for enslige, ved å bygge allmennboliger med regulert pris som kjøpes og selge gjennom boligbyggelagene. Rødt vil ha gratis tannhelse og øke sosialhjelpssatsene opp til nivået som trengs for et verdig liv.

KrF: Avgiftssystemet må rettes mer inn mot forbruk, slik at enpersonshusholdninger ikke må betale uforholdsmessig mye. Husbanken må styrkes, og lånekapasiteten utvides. Sentrale boligvirkemidler som bostøtte, startlån og boligtilskudd må gjøre det mulig også for aleneboende å skaffe seg og beholde egen bolig.

FrP: Vi har senket skattene for alle, noe som også kommer aleneboende til gode. I neste periode vil vi fortsette med det, og spesielt gjennom økte bunnfradrag som vil komme de med lavere inntekter spesielt til gode. Vi ønsker også å få senket avgiftene, da avgifter rammer usosialt og de med minst hardest. I tillegg har vi styrket BSU-ordningen, og innført en boliglånsforskrift som har bidratt til å dempe prisutviklingen på boligmarkedet, spesielt i Oslo.