– Brudd på likhetsprinsippet

Det kommer fram i den omstridte fengselsavtalen mellom Norge og Nederland, som Dagsavisen har fått innsyn i.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) signerte den 16 sider lange avtalen ved et besøk til det aktuelle fengselet Norgerhaven i Nederland denne måneden.

Hele forslaget om at norske fanger skal sone i en annen stat har vakt sterke reaksjoner.

Nederlandske regler

Den norske kriminalomsorgen er bygget på prinsipper om likebehandling. Men vil de innsatte som egentlig skulle sone i Norge få en lik behandling om soningen overføres til et annet land?

I avtalen gjøres det for eksempel klart at fengselsvaktene skal følge den nederlandske forskriften for bruk av tvangsmidler under transport til og fra fengselet. Den nederlandske forskriften som trådte i kraft i går tillater:

• Pepperspray.
• Halvautomatisk rifle.
• Batong.
• Halvautomatisk pistol.
• CS-tåregassgranater.

Det er også tillatt med en slags fotlenke, som spennes på beina til fanger ved transport, for å unngå fluktforsøk. Det er kun ved fluktforsøk, organiserte opptøyer og ved direkte fare for liv det er tillat å bruke våpen. Disse tvangsmidlene varierer fra det som er tillatt i norsk kriminalomsorg under transport, forteller forbundsleder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund Knut Are Svenkerud.

– Om kriminalomsorgens transporttjeneste står for transporten får man ikke bruke tåregass, men begrenset bruk av pepperspray. Man får bruke batong, håndjern og defensive teknikker for å få kontroll på en eventuell situasjon. Om fengselsbetjentene står for transporten så gjelder det samme, men de får heller ikke bruke pepperspray, sier Svenkerud.

Han understreker også at det i Norge kun er lov å påføre smerte for å få kontroll, men ikke for å skade. Så snart man har kontroll på situasjonen skal man slippe opp.

Så hva vil skje om nederlandske fangevoktere bruker fysisk makt som fører til skade under transporten?

– Nederlandske myndigheter har ansvaret for oppfølging av individuelle hendelser som skjer under transport. Samtidig har Norge et overordnet ansvar for å sikre de innsattes menneskerettigheter, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen i justisdepartementet.

Når de innsatte er innenfor Norgerhavens murer er det igjen norsk straffegjennomføringslov som gjelder.

Ved dødsfall

Avtalen går i detalj på hvordan man skal håndtere det om en innsatt dør. Her er de to partene blitt enige om at det kun er Nederland som skal etterforske saken.

Det har det siste året vært flere dødsfall ved Norgerhaven og det andre fengselet i Veenhuizen, Esserheem, fikk VG bekreftet av direktøren for begge sikkerhetsanstaltene, da de besøkte fengselet.

Frode Sulland i Advokatforeningen mener det ikke er grunn til å tro at nederlandske myndigheter ikke vil gjøre en like god jobb med å etterforske en slik sak. Han peker likevel på at det er prinsipielt problematisk fordi det vil si at de norske innsatte i Nederland vil få en annerledes behandling enn i Norge.

– Også dette er et brudd på likhetsprinsippet, og gir ytterligere grunn til å være kritisk til dette forslaget, sier Sulland.

– Trøblete

Norske myndigheter får heller ikke starte etterforskning om en innsatt gjør noe kriminelt i fengselet, ifølge avtalen. Vedkommende vil ikke kunne sendes tilbake til Norge uten samtykke fra nederlandske myndigheter, og kan bli overført til et annet fengsel i Nederland.

– Vi mener det er rettssikkerhetsmessig trøblete, sier Svenkerud.

Justisdepartementet er opptatt av å understreke at de er den norske fengselslederen som er lederen for fengselet og som, med bistand fra sin stab, skal påse at straffegjennomføringen for de innsatte følger det norske regelverket.

Det skal være en nederlandsk personal- og administrasjonssjef i fengselet, som er underlagt den norske fengselslederen. Den nederlandske personal- og administrasjonssjefen er kun ansvarlig for de nederlandske ansatte.

Kritisk til prosess

Enkelte høringsinstanser har vært kritisk til den korte høringsfristen på forslaget. De mener Anundsen her har brutt utredningsinstruksen, og satt Stortinget i en låst situasjon.

– Stortinget er påkledd en tvangstrøye, sier Svenkerud.

Venstre og KrF kan velge om de vil ratifisere avtalen eller ikke. Dersom de sier ja må Stortinget endre straffegjennomføringsloven.

Men justisdepartementet mener prosessen rundt avtalen med Nederland har vært helt ordinær.

– Avtalen vil først tre i kraft etter de nødvendige lovendringer er vedtatt og Stortinget har samtykket, sier Brein-Karlsen.

PST er kritisk til at radikale kan sone i annen stat

Avtalen som sikrer soningsplass for 242 norske fanger i et fengsel nord i Nederland, har skapt sterke reaksjoner. For at norske fanger skal få sone i Nederland må Stortinget endre straffegjennomføringsloven. Justisdepartementet har sendt ut et notat om dette til høring. 25 av 27 høringsinstanser er i større eller mindre grad skeptisk til den foreslåtte endringen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) uttrykker skepsis til deler av forslaget i sitt høringssvar. PSTs hovedutfordring er trusselen knyttet til radikalisering og rekruttering til ekstrem islamisme. De trekker derfor spesielt fram at det å la innsatte sone i et annet land vanskeliggjør PSTs arbeid på dette område.

De mener at det er best for dem som skal avradikaliseres å sone i Norge, og ber derfor om at de som har begått lovbrudd innenfor PSTs ansvarsområde ikke sendes til utlandet for å sone.

Røde Kors viser også i sitt høringssvar til at radikalisering under soning er en utfordring. De ber departementet vurdere flytting av soning opp imot faren for radikalisering, og mener norsk kriminalomsorg her har en klar fordel.

Departementet svarer at det er den norske fengselslederen som er lederen for fengselet og som, med bistand fra sin stab, skal påse at straffegjennomføringen for de innsatte følger det norske regelverket.