Blir mindre rus med mor og far

Det handler altså verken om kostbare kampanjer, skremselspropaganda, pris eller tilgjengelighet. Svaret på hva som er den mest effektive beskyttelsen mot rusbruk og misbruk blant ungdom ligger hos foreldrene selv.

- Foreldrene er den viktigste forebyggende suksessfaktoren av dem alle, fastslår Jón Sigfússon, direktør for Ung i Europa, «Youth in Europe», som er en del av EU-kommisjonens ungdomsstrategi 2010-2018 der målet er å bidra til mer kunnskapsbasert politikkutvikling og fakta om livet til europeisk ungdom.

Viktigere enn før

Resultatene kommer ikke som noen overraskelse på dem som jobber tett på ungdom med rusproblemer. Hos Rustelefonen snakker de daglig med både ungdom, voksne og foreldre. Daglig leder Sturla K. Naas Johansen sier forskning antyder at foreldre er enda viktigere rusforebyggere enn tidligere.

- Forskning viser at ungdom befinner seg mer i hjemmet enn før, og de ser i større grad opp til foreldrene nå enn tidligere. Det har skjedd noe med ungdommens fritidsarena. Med all ny teknologi kan ungdommer være sosiale på nettet, og har ikke samme behov for å treffes på hjørnet eller kjøpesenteret som tidligere, sier han.

Tid foran kvalitet

Nyere forskning viser at ingenting er så avgjørende for forebygging av rusbruk hos unge som «foreldrefaktoren». Ifølge Sigfússon handler dette hovedsakelig om fire ting:

Kontroll: Barna trenger gode råd om hva de skal gjøre og ikke gjøre utenfor hjemmet. Hvilke klare regler og forventninger du som forelder har til deres oppførsel og atferd.

Støtte: Barna dine trenger deg som samtalepartner - enten det dreier seg om å «lufte ut» eller få hjelp til noe. Stikkordet er å være tilgjengelig og lyttende, uten å være påtrengende.

Overvåking: Du skal vite hvor barna er, hvem de er sammen med og hva de gjør. Dypest sett gjør dette barna trygge fordi det viser at du bryr deg. Vis vennlig interesse - forhør er ikke smart.

Foreldretid: Det viktigste er at du tilbringer tid sammen med ungdommen din, ikke hva dere gjør. Jo flere «foreldretimer» du gir tenåringen, desto bedre er barnet beskyttet mot rusbruk enten vi snakker om alkohol, hasj eller tobakk. TV-titting, bilkjøring eller felles frokost er uansett verdifullt.

- For 15 år siden snakket vi mye om kvalitetstid. Nå snakker vi om tid, forteller Jón Sigfússon, som i går gjestet Norge som foredragsholder under et seminar om rusforebygging blant unge i regi av Actis, rusfeltets samarbeidsorgan i Oslo.

Råd til foreldrene

Johansen i Rustelefonen holder ofte foredrag for foreldre. Der kommer han med noen tydelige råd.

- Det aller, aller viktigste er at de er bevisste sin rolle som rollemodeller. Det holder ikke å fortelle barna at de må gjøre som du sier, de må gjøre som du gjør. Da må man være bevisste sitt eget drikkemønster. Som forelder ville jeg vært forsiktig med å være beruset sammen med barna mine. Selv små barn merker at noe er annerledes, men det kan være vanskelig for dem å forstå hvorfor, sier han, og legger til:

- Man må tørre å være forelder, og sette grenser og stille krav. Det er dessuten lurt å ha kontakt med andre foreldre. Da kan du parere påstanden om at «alle andre får lov.» Da kan du nemlig si at du veit hva de andre gjør, fordi vi har blitt enige om det

Veien til suksess

I tillegg til å være direktør for Ung i Europa, leder Sigfússon også arbeidet ved det islandske senteret for sosial forskning og analyse, ICSRA, ved Reykjavik Universitet. Under hans ledelse har institusjonens oppgave ikke bare vært å framskaffe fakta, men også stake ut en mulig ny kurs for rusforebygging.

Tilbake i 1998 sto Island i en håpløs situasjon: Fire av ti 15-16-åringer svarte at de hadde vært fulle i løpet av den siste måneden. Nær en av ti hadde brukt hasj. En av fire var dagligrøykere.

- Dette plasserte oss på Europa-toppen i rusbruk blant unge, konstaterer Sigfússon.

15 år senere, i 2013, var det bare mellom tre og fem prosent av ungdommene som hadde tilsvarende rusvaner.

- Hvordan var dette mulig?

- Det handler om flere ting. Ungdommenes vaner ble kartlagt på et lokalt nivå. Hva gjorde de når de var ferdige på skolen? Hvor mange deltok i organiserte aktiviteter? Vi vet at uvirksomhet utgjør en betydelig risiko, sier islendingen.

Det ble tilrettelagt for etablering av gode foreldrenettverk samtidig som politikerne vedtok at organiserte fritidsaktiviteter skulle være gratis. Reykjavik bruker nærmere 40 millioner kroner til formålet.

- Dette er en investering. Vi vet hva vi får tilbake; mindre kriminalitet og lavere sosiale helsekostnader, sier Jón Sigfússon til Dagsavisen.

samfunn@dagsavisen.no