Innenriks

«Ble mann» på nettet

Cecilie Klem skiftet kjønn på Facebook for å slippe reklamer for Botox og undertøy. Falsk informasjon kan beskytte personvernet ditt, mener dansk forfatter.

– Jeg er veldig glad jeg slipper å bli daglig minnet på at det finnes kjønnsstereotyper der ute, sier Cecilie Klem.

Som med alle Facebook-profiler var profilen til Klem fylt med tilrettelagte reklamer. Ikke bare ble reklamene irriterende for Klem, de ble stigmatiserende også.

– Jeg la merke til at jeg stadig fikk reklame for operasjoner, kjoler og undertøy, forteller hun.

LES OGSÅ: Nå lagrer Snapchat

Spiller på kjønn

Hun legger til at reklamene ikke kunne være et resultat av søkehistorikken hennes, men at de kom på grunn av kjønn og alder. Klem ble så lei at hun til slutt byttet kjønn på Facebook.

– Jeg slapp umiddelbart all botox-reklamen, sier hun.

I stedet fikk hun reklamer for videreutdanning, kontorutstyr, sport og fritidsaktiviteter. Den siste reklamen hun så, var en om et fotokurs hos Canon.

– Jeg tviler på at jeg hadde fått like interessante reklamer om jeg fortsatt var registrert som kvinne, forteller Klem.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Individualisert reklame

Datatilsynet har nylig offentliggjort en rapport som viser at annonsører individualiserer reklamer i større grad enn tidligere. I så fall vil kjønn spille en mindre rolle i markedsføringen. Prisen er at disse aktørene sporer forbrukeres nettaktiviteter for å kunne vite mest mulig om dem. Klem forteller at hun overhodet ikke er interessert hvis det er prisen for individualisert reklame.

– Jeg klarer å finne det jeg er ute etter uten at selskapene skal samle personopplysninger om meg.

LES OGSÅ: Reklamen som treffer blink

Lurer Facebook

– Falsk informasjon bryter med Facebooks retningslinjer, men respekterer Facebook ditt personvern? spør Pernille Tranberg.

Hun er forfatter av boken «Fake It!» og fastslår at om du bruker falsk informasjon på nettet, kan du beskytte deg selv mot stalkere og påtrengende annonsører.

Selv bruker Tranberg falske profiler på sosiale medier i privat sammenheng. På nettet kjenner vennene henne som «Pia Thomassen». Tranbergs nettvaner og opplysninger vil derfor ikke kunne knyttes til hennes virkelige navn.

– Vær forsiktig med opplysningene dine, advarer forfatteren, som mener at grensen for hvor langt annonsører vil gå for å skaffe og bruke opplysningene dine, hele tida forskyves.

Nå maner hun forbrukerne til å ta tilbake kontrollen.

– Du er nødt til å ta kontroll over hvem som vet hva om deg, sier hun.

LES OGSÅ: Ser nettsporene dine

Mer fra Dagsavisen