Bitteliten miljøversting

Hannah Hildonen, rådgiver i Miljødirektoratet, sukker og plukker opp noe av plastsøppelet langs stranden på Bygdøy i Oslo: Rester av fiskegarn, en pose som flyter i vannet, et yoghurtbeger.

Du har kanskje fått med deg at dyr i havet dør hvis de vikler seg inn i plastposer eller taustumper eller av å spise søppel.

Ny forskning viser at de aller minste plastpartiklene – såkalt mikroplast, som er mindre enn fem millimeter – kan være et vel så stort problem.

Klesvask stor synder

Plastsøppel er nemlig svært lite nedbrytbart, og vær og vind deler plastsøppelet opp i stadig mindre biter.

– Når plast er fragmentert til mikroplast i havet, vil det være bortimot umulig å samle det opp igjen, forteller Hildonen.

På grunn av størrelsen kan mikroplast konsumeres av flere dyr enn større plastgjenstander. Plast kan inneholde miljøgifter, som overføres til marint dyreliv.

– Miljøgiftene kan i verste fall skade reproduksjonsevnen eller føre til endret atferd hos dyr, forteller Hildonen.

Konsulentselskapet Mepex har, på oppdrag fra Miljødirektoratet, kartlagt kilder til mikroplast i havet. Det viser seg at vasking av syntetiske klær er en større kilde enn man har trodd.

– Mikroplast fra syntetiske tekstiler som vaskes i vaskemaskin i husholdninger, er en av de største enkeltkildene, sier Hildonen.

Utslipp av mikroplast fra syntetiske klær via vaskemaskiner og til avløp i Norge er på 600 tonn per år.

– Det er 15 ganger større enn utslipp av mikroplast fra kosmetikk, som er den kilden som hittil har fått størst oppmerksomhet, forteller Hildonen.

I tillegg er innendørsstøv, fra syntetiske materialer i møbler og tepper, en nesten like stor kilde.

Sjømat

Den amerikanske forskeren Mark Browne tok i 2011 prøver fra vaskemaskiners avløpsvann og fant at syntetiske klesplagg – som fleece, akryl og polyester – avgir 1.900 ulike plastfibre når de vaskes.

Forskere frykter at disse plastfibrene skal ende opp på tallerkenen din. Nylig samlet forskere ved State University of New York prøver fra 16 ulike fiskeslag i Lake Michigan. Samtlige fisk inneholdt plastfibre. Studier der det er funnet mikroplast i sjøløver og skilpadder, tyder på at mikroplast beveger seg oppover i næringskjeden. I 2012 var det påvist at minst 663 marine arter verden over var påvirket av plastavfall på et eller annet vis.

Maskinvask av naturmaterialer som ull, bomull, hamp og silke skal ikke avgi mikroplast.

35 millioner per time

Mattilsynet vet «svært lite» om hvordan mikroplasten opptrer i miljøet, sier Harald Nordås, seniorrådgiver ved tilsynets avdeling for fisk og sjømat.

– Det er påvist mikroplast i blåskjell og fisk, men i svært små mengder. Mikroplasten er da funnet i mage/tarm på fisk og skalldyr, men det er ikke kjent for oss at det er funnet i blodet, sier han.

Mattilsynet er spesielt oppmerksom på at mikroplast kan trekke miljøgifter inn i sjømaten.

– Så langt er det ikke forskning eller undersøkelser som gir holdepunkt for at mikroplastpartikler påvirker sjømatens spiselige deler negativt. Det vi får i oss av mikroplast, kommer i all hovedsak via tannkrem og kosmetikk, sier Nordås.

Hvor mye av mikroplasten som når det marine miljøet, avhenger av hvor mye som slipper gjennom avløpsrenseanleggene. IVL Svenska Miljöinstitutet har tatt prøver av avløpsvann før og etter rensingen ved tre norske avløpsrenseanlegg. Anleggene renset mellom 87 og 99 prosent av mikroplastpartiklene. Likevel slapp de ut mellom 3 og 35 millioner plastpartikler per time.

– Og dette var moderne renseanlegg. Eldre eller mindre avanserte anlegg kan rense dårligere, sier Hildonen. (NTB tema)