Innenriks

Ber Amundsen se bak murene

Det er provoserende at justisministeren skryter av at Nederland-avtalen avskaffer soningskøen, mens kriminalomsorgen i Norge blir neglisjert, mener lederen for landets største lokalforening for fengselsansatte.

– Det er mye som skjer bak murene i norske fengsler som vi ikke snakker nok om, sier fengselsbetjent Farukh Qureshi i Oslo fengsel.

Han har jobbet i kriminalomsorgen i sju år, og er nå hovedtillitsvalgt for over 200 fengselsansatte.

Han mener politisk ledelse i Justisdepartementet må få øynene opp for den hverdagen som møter ham og hans medlemmer hver dag.

Qureshi peker på noen hovedutfordringer for de ansatte og de innsatte i fengselet:

* Økning i vold og trusler.

* Økt slitasje blant de ansatte.

* Kutt og nedprioritering av innholdsarbeidet som skal bidra til at de innsatte kan fungere i samfunnet igjen.

Les også: Advarer mot avvikling av fengselsavtale 

– Provoserende

I et intervju med Dagsavisen om fengselsavtalen Norge har med Nederland, benyttet justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) anledningen til å peke på at soningskøen nærmest er avviklet i Norge.

– Det er provoserende når Amundsen velvillig snakker om den synkende soningskøen, men når det gjelder alle ubehagelige spørsmål skyver han direktoratet foran seg, sier fengselsbetjenten.

Han understreker at ingen er uenig i at soningskøene må ned.

– Men det er også viktig å se på hva som blir konsekvensene av det ensidige fokuset på å få ned soningskøene, sier Qureshi.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vold og trusler

En av hovedutfordringene Qureshi og hans medlemmer opplever er økningen i vold og trusler.

Senest denne uka hisset en innsatt seg opp, sparket i døra og truet Qureshi:

«Fucking pakistani. I only have two months left. I will fuck you, when I get out».

Vold og truslene har blitt en del av fengselshverdagen, forteller han. Det bidrar til slitasje blant de ansatte.

TV 2 har tidligere satt søkelyset på det er blitt mer vold og trusler i norske fengsler.

I 2015 ble det registrert 801 trusler og hendelser mellom innsatte og ansatte i norske fengsler. I 2014 var tallet 508.

Les også: Når fangene sendes til Nederland

– Uten innhold

Den opplevde økningen i vold og trusler er noe politikerne på toppen må ta med seg, mener Qureshi, som oppfatter at problemet blant annet henger sammen med det mangelfulle innholdet i kriminalomsorgen.

– Synes du det er tøft å låse dører? Spør gutta her når de skal tøffe seg. Svaret er nei. Det er det minst spennende med denne jobben. Det vi lærer mest om i vår utdanning er miljøarbeid. Det mest meningsfulle med jobben er å jobbe med tilbakeføring, altså at de innsatte skal bli klare for å komme tilbake til samfunnet. Men dette begrenses på grunn av budsjettkuttene og bemanningssituasjonen, sier han.

Bevillingen til kriminalomsorgen ble redusert med 31,3 millioner kroner i 2017 som følge av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen i staten, opplyser Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

Qureshi understreker at innholdet i kriminalomsorgen har blitt nedprioritert av flere regjeringer.

– Flere programmer har blitt lagt ned, som for eksempel Alternativ til vold. Det er konsekvensen av å ha ensidig oppmerksomhet rett mot måltall, budsjettkutt og å bygge kapasitet, sier Qureshi og legger til:

– Vi må også huske at det er noen i norske fengsler i dag, som skal tilbake til samfunnet, og et fengsel uten innhold skaper bare problemer.

Han viser til en av de innsatte her som har en rekke voldsdommer bak seg, men ennå ikke har fått tatt tak i voldsproblemet sitt.

– Jeg tenker av og til at det forståelig at de innsatte får destruktive tanker av å sitte bak de låste dørene. Straffen er frihetsberøvelse – punktum. De innsatte må også få muligheten til å tak i sine egne utfordringer, mener Qureshi.

Les også: Ap vil si opp fengselsavtale med Nederland

Nedgang i programmer

Generelt har det vært en nedgang i bruk av programvirksomhet i norsk kriminalomsorg de siste fem årene, opplyser KDI. I 2012 ble det rapportert 353 programgjennomføringer med totalt 1.414 deltakere, mens det i 2016 ble meldt inn 225 gjennomføringer med 884 deltakere.

KDI mener det kan være flere årsaker til nedgangen, blant annet at ordningen for godkjenning av programmer var for komplisert. Det blir ikke bevilget øremerkede midler til programvirksomheten, og det er ikke satt direkte krav til hvor mye programvirksomhet det skal være, men regionene rapporterer om antall gjennomføringer og deltakere, og det er et tema i styringsdialogen mellom direktoratet.

Les også: – Brudd på våre verdier

Amundsen: Ikke riktig

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen kjenner seg ikke igjen i kritikken om at norsk kriminalomsorg blir neglisjert.

– Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å styrke innholdet i straffegjennomføringen for innsatte med rus- og psykiatriproblemer. Bevilgningene er også økt for å tilby flere straffegjennomføring i institusjoner og det er iverksatt tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme, sier Amundsen til Dagsavisen.

Følges tett opp

Også viktige samarbeidspartnere for kriminalomsorgen som Røde Kors og Wayback har fått økt sine tilskudd under regjeringsperioden, senest i år da WayBack fikk økt tilskuddet med 1 million kroner, opplyser han.

Til påstanden om at den økte forekomsten av vold og trusler i norske fengsler blir neglisjert, og at politisk ledelse stadig skyver KDI foran seg, svarer Amundsen følgende:

– Det er ikke riktig. Dette følges tett opp av departementet. Det var senest tema mellom statsråden og tjenestemannsorganisasjonene og verneombud, denne uka. Departementet er kjent med at KDI samarbeider tett med etaten om tiltak for å redusere omfanget.

Færre i soningskø

– Da regjeringen tok over var køen på 1.200. Nå er den så godt som fjernet fordi regjeringen har sørget for flere fengselsplasser, sier Amundsen, og understreker at regjeringen leier fengselsplasser som et midlertidig tiltak mens kapasiteten bygges opp her hjemme.

– Også vedlikeholdet i norske fengsler har under denne regjeringen blitt strekt opprioritert og det pågår et betydelig løft i deler av bygningsmassen for å bedre både arbeids- og soningsforhold i en rekke fengsler, legger han til.

Mer fra Dagsavisen