Annonse
Når folk i dag går til stemmelokalene er det etter en valgkamp der økende økonomiske forskjeller har vært et av hovedtemaene. Til og med fredag hadde over én million velgere forhåndsstemt.

Bekymret for økende ulikhet

Økende forskjeller engasjerer velgerne. 70 prosent av de spurte i en ny undersøkelse mener økonomisk ulikhet utfordrer velferdsstaten.

Annonse
Innenriks

 

Det er i en ny undersøkelse Opinion har gjort for Dagsavisen at til sammen 70 prosent sier seg helt eller ganske enig i påstanden om at økonomisk ulikhet utfordrer velferdsstaten.

19 prosent er uenig i påstanden.

Økende sosiale og økonomiske forskjeller har vært blant valgkampens største saker.

Politikere fra venstre til høyre har utropt ulikhet til et sentralt tema i årets valg.

Undersøkelsen viser at spesielt de med rødgrønn partipreferanse, sier seg enig i påstanden om at økonomisk ulikhet utfordrer velferdsstaten.

89 prosent av dem som ville stemt Sp om det var valg i dag, sier seg enig i påstanden. Av SV-velgerne er det 85 prosent som sier seg enig, mens tallet for Ap-velgerne er 82 prosent.

Også blant de med partipreferanse på borgerlig side, er de fleste enige påstanden.

Det gjelder for 70 prosent av KrF-velgerne, 64 prosent av dem som ville stemt Venstre og 54 prosent av Høyre-velgerne. Blant dem som ville stemt Frp er det 43 prosent som er helt eller delvis enig i påstanden.

115Kalle Moene2

VELFERDSSTATEN: Jo likere inntektsnivå befolkningen har, jo enklere er det å få oppslutning om ideen om velferdsstaten, mener Kalle Moene. Foto: Arne Ove Bergo

Les også: Listefest på tampen: Her er de 12 listene som oppsummerer valgkampen 2017

Vokst på ulikhets-fokus

Professor Kalle Moene ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo mener valgkampen har vist at ulikhet engasjerer folk.

– Valgkampen har i hvert fall vist at de partiene som er opptatt av ulikhet har vokst. Det gjelder spesielt partiene til venstre for Arbeiderpartiet, som Sosialistisk Venstreparti, sier Moene til Dagsavisen.

SV er et av partiene som har fått økt oppslutning gjennom valgkampen. Ifølge snittet av meningsmålingene gjengitt av nettstedet Poll of polls har partiet løftet seg fra 4,3 prosent på snittet av målingene i juni til 5,6 prosent i august. Hittil i september ligger SV på et snitt på 5,7 prosent.

Også Rødt har vokst fra 2,4 prosent på snittet av målingene i juni, til 3,3 prosent på snittet av målingene hittil i september.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Rike drar ifra

I en serie opp mot valget har Dagsavisen satt søkelyset på Forskjells-Norge, og undersøkt situasjonen for uføre, minstepensjonister, studenter, aleneboende og lavinntektsfamilier.

Flere mål på ulikhet viser at forskjellene i Norge har økt de siste årene.

* Ifølge statistikk på inntekt og formue, er de rikeste i ferd med å dra ifra resten av befolkningen.

* Om lag 670.000 nordmenn – totalt 13 prosent av befolkningen – sier de synes det er vanskelig å få endene til å møtes, ifølge SSB.

* Antallet fattige barn i Norge er tredoblet de siste 16 årene. 98.000 barn lever i fattige familier, viser en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Forskerne har pekt på forskjellige årsaker til hvorfor ulikhetene øker i Norge. De har vist til et arbeidsliv i endring, hvor deler av arbeidslivet er fagorganisert står svakere, har vokst. Sektorer der fagbevegelsen har sterke tradisjoner, som industri, har tapt terreng og sektorer som byggebransjen utfordres av utenlandsk arbeidskraft.

Økt innvandring, av enkeltpersoner og familier som stiller svakt på det norske arbeidsmarkedet, er enn annen faktor, samt omlegging av skattesystemet, både når det gjelder skattereformen i 2006 og endringer i formuesskatten.

I tillegg kommer den etnologisk utviklingen, som bidrar til at flere jobber forsvinner fordi arbeidsoppgavene blir automatiserte.

Kommentar: Varsellampene lyser rødt

Kollektiv lønnsdannelse

Men hvordan påvirker økende økonomisk ulikhet velferdsstaten, og hva kan politiske beslutningstakere gjøre med det?

– En viktig årsak til økende ulikhet er mindre grad av kollektiv lønnsdannelse, og mer individuelle lønnsforhandlinger. Fagforeningene er altså en viktig forutsetning for å holde ulikhetene nede. Det viktigste politikerne kan gjøre er å legge til rette for det systemet vi har i dag med sentral lønnsdannelse, sier Moene.

Jo, likere inntektsnivå befolkningen har, jo enklere er det å få oppslutning om ideen om velferdsstaten og få folk til å bidra til statens inntekter ved å betale skatt, mener professoren.

– Når folk har et ganske likt behov for velferdstjenester, og ganske like inntektsmuligheter slutter flere opp om velferdsstaten, sier Moene.

Han viser til at i land hvor ulikhetene er store, så er det også en svakere velferdsstat.

– I ytterkanten på den skalaen, blant land vi kan sammenligne oss med, finner vi USA, sier professoren.

Minneord. – Han var folkets professor

Annonse