Bård Stensli får pris for homokamp i politiet

– Jeg er glad for å få prisen. Det betyr mye for meg og er en anerkjennelse for at det arbeidet jeg gjør, er viktig, sier Stensli til NTB.

Juryen skriver at Stensli har jobbet grundig og systematisk over lang tid med et tema som kan oppleves utfordrende.

– Han har vært med å endre politiet, skriver juryen, og trekker fram at 52-åringen har jobbet mot hatkriminalitet på alle arenaer, har vært pådriver for politiets deltakelse i homoparaden i Oslo, har fått hatkriminalitet inn som tema på Politihøgskolen og har frontet saken i mediene.

– I politiet er vi helt avhengig av å ha et mangfold for at vi skal nå fram til alle. Vi trenger gjenklang i de minoriteter vi har i Norge, sier den engasjerte politioverbetjenten i PST, Politiets sikkerhetstjeneste.

Kolleger snudde ryggen til

Han sto selv fram som homofil i 1992.

– Det var ikke noe jeg ville der og da. Noen spurte i fylla på et julebord om jeg var homo eller ikke. Da ville jeg ikke lyve og sa ja. Sånn sett var det en ufrivillig prosess å komme ut, men det var også en lettelse, sier Stensli.

Den gang var det ingen åpenhet i politiet om homofili.

– Jeg visste jo selvfølgelig om andre, men ingen var åpne, sier Stensli.

Han var med på å ta initiativet til at politiet kunne få stille i uniform i Oslo Pride i 2005.

– Da søkte vi Politidirektoratet om å få gå i uniform, og det fikk vi ja til.

12 politifolk gikk i paraden i full uniform. Det vakte reaksjoner. Stensli forteller at politikolleger som skulle passe på, ikke ville snakke med ham og snudde ryggen til ham og de andre som gikk i politiuniform i paraden.

– Det var jo forferdelig trist, og jeg tenkte, her er det mangel på kunnskap. Det er ofte mangel på kunnskap som gjør at folk reagerer feil, sier Stensli.

I år gikk 130 politifolk i paraden, og ingen kolleger snudde ryggen til dem.

– Nå kommer kollegene bort og klemmer oss. Det er moro å se at det har skjedd en endring.

Ennå mange som strever

– Er det vanskelig å være homofil eller lesbisk i politiet i dag?

– Det tror jeg er veldig individuelt. Det handler om hvor mye skam en bærer på, hva slags bakgrunn man har, hvor åpen man er. Det er fortsatt mange som strever og ikke vil si noe til kollegene sine. For meg er det viktig hele tiden å dytte arbeidsgiveren til å si at dette er noe vi ønsker – vi vil ha alle typer mennesker i politiet. Det er så viktig med åpenhet, at folk tør være seg sjøl, og at de får brukt alle sidene og egenskapene de har.

Stensli sier at Norge har kommet veldig langt med lovverket.

– Vi kan leve veldig gode liv, men når det kommer til noe så enkelt som å leie en av samme kjønn, har vi ikke kommet langt. Det er sjelden vi ser det. Hvis vi bare valgte å gjøre noe med det, hvis alle likekjønnede eller venner og andre leide hverandre, så ble det helt plutselig vanlig. Da var det ikke noe problem. Så enkelt, men så vanskelig er det, sier Stensli.

En pris som fortsatt trengs

Politioverbetjenten får tildelt prisen under YS-konferansen onsdag. Prisutdeler er YS-leder Jorunn Berland.

– Jeg er veldig stolt over å få dele ut prisen til en så flott og verdig prismottaker. Det er ikke tvil om at han utgjør en forskjell. Stensli har vært med på å påvirke arbeidsmiljøet i politiet på en positiv måte. Den jobben han har gjort og den han er, har også betydd noe for standingen politiet har i folket, sier Berland.

Hun sier at det har vært diskutert internt i YS om man fortsatt har behov for en likestillingspris.

– Jeg synes at denne pristildelingen viser, at ja, det har vi, sier YS-lederen.

NTB