Bøndene krever 950 millioner

Av Jon Even Andersen

– Jeg har vondt for å se hvordan dette kan sies å være moderat. Jeg ser at vi har et krevende utgangspunkt, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell til NTB etter at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la fram sitt krav fredag.

Bondeorganisasjonenes krav innebærer en inntektsvekst på 24.200 kroner per årsverk i landbruket – noe nær 8.000 kroner over det som er den forventede generelle lønnsveksten i samfunnet.

– Målt i prosent er kravet en lønnsvekst på 7 prosent. Det er på sin plass å stille spørsmål ved hvor moderat dette er, sier Forsell.

Les kommentar på Nyemeninger.no

– Svært forsiktig

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes og Småbrukarlagets leder Merete Furuberg mener på sin side at kravet bør være greit å innfri for staten.

– Norske bønder ligger i gjennomsnitt 200.000 kroner under sammenlignbare grupper i årsinntekt. Da er 8.000 for å tette noe av dette, svært forsiktig, sier Bartnes.

Bøndenes krav er utformet med tanke på å nulle ut noen av utslagene ved fjorårets jordbruksoppgjør – som favoriserte de største brukene.

– Det blir feil å kalle dette for omkamp, for vi var aldri med på den innretning, sier Furuberg.

– Tette gapet

Venstre og KrF legger ansvaret på regjeringen for å få årets forhandlinger i havn uten brudd. I fjor gikk oppgjøret til Stortinget for tredje gang på fire år. Der jekket de to samarbeidspartiene opp totalrammen med 250 millioner kroner ut over det som var statens siste tilbud, som normalt blir lagt til grunn ved et brudd.

– KrF og Venstre tok et ansvar vi ikke skal ha. For at forhandlingenes legitimitet skal opprettholdes, bør ikke Stortinget være involvert utover å vedta resultatet. Da må regjeringen lytte til Stortinget, sier KrFs landbrukspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal til NTB.

Hun understreker at Stortingets føringer innebærer at det skal legges til rette for drift på både små og store bruk, at matproduksjonen skal økes og at inntektsveksten i landbruket må være på linje med andre grupper.

– I dag er det et inntektsgap mellom bønder og andre grupper, dette bør reduseres dersom landbruket skal være en attraktiv arbeidsplass, utdyper Venstres landbrukspolitiske talsperson Pål Farstad.

– Interessant signal

Signalene fra samarbeidspartiene er svært interessante, mener Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann Knut Storberget.

– Jeg skal være varsom med å kommentere kravene nå som det er innledet forhandlinger. Men det er svært interessant at Venstre og KrF er så tydelige på at inntektsgapet mellom bønder og andre må tettes, og at melkekvotene ikke må endres. Dette må partene lytte til, for å si det litt forsiktig, sier Storberget til NTB.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum mener at bøndenes krav er svært forsiktig.

– Årets krav er et minimum av hva som bør investeres i norsk matproduksjon. Det er et krav som er tilpasset den blåblå regjeringen, og det bør bli lett å komme fram til en avtale, sier Slagsvold Vedum.

Statens tilbud er ventet 5. mai og forhandlingsfristen er 15. mai. (NTB)