Annonse
Susanne Øvergaard (t.v.) og Nina Bahar synes utlendingsmyndighetene har en stereotypisk forståelse av hvordan homofile er.

Avslag i Norge, opphold i utlandet

Fem asylsøkere som alle fikk avslag i Norge, har nå fått opphold i andre vestlige land.

Annonse
Innenriks

 

Av Ida Wammer

– Når man fatter vedtak i Norge som blir kjent menneskerettsstridig av andre land, viser det at Norge gambler med menneskerettighetene, og i verste fall livene til de som søker.

Det mener Georg Schjerven Hansen, advokatfullmektig og prosjektleder i SEIF (Selvhjelp for Innvandrere og flyktninger). Han har representert to av de fem asylsøkerne som nå har fått opphold i USA, Frankrike, Tyskland og Italia.

Alle de fem er homofile, og har oppgitt seksuell legning som grunn til at de søkte asyl i Norge.

Utlendingsnemnda (UNE) valgte likevel å avslå søknadene. I tre av tilfellene trodde de ikke på at de faktisk var homofile, og en av dem ble deportert til Afghanistan. I de to andre tilfellene mente UNE at det var trygt å sende dem tilbake til hjemlandet. Dette får Dagsavisen opplyst av Skeiv Verden.

Les også: Aref (21) ble sendt fra Norge til Kabul for andre gang. Så smalt bomben.

– Mangler kompetanse

På kontoret til Skeiv Verden i Torggata sitter generalsekretær Susanne Øvergaard og assisterende generalsekretær Nina Bahar. De har jobbet med de fem asylsøkerne og har fulgt utviklingen i sakene deres. De mener UNE mangler kompetanse i LGBTI-saker.

– Vi synes jo generelt at de har dårlig kompetanse til å vurdere om hvorvidt noen er homofil eller ikke. De ser etter en veldig bestemt måte å være homo på, sier Øvergaard.

– Og hvis du ikke er skeiv på riktig måte får du ikke opphold, tilføyer Bahar.

Andrea Grønningsæter er jurist og har skrevet masteroppgave om homofile asylsøkere. Hun har gjennomgått 187 asylsaker med LGBTI-grunnlag fra 2010 til 2015, og kommet fram til at tendensen generalsekretærene i Skeiv Verden påpeker, er reell.

– Det lages relativt snevre rammer for hva det vil si å tilhøre en seksuell minoritet, og disse forventningene bygger på en vestlig forståelse av seksualitet, forteller Grønningsæter.

– Videre er det forventet at søkeren skal fortelle om annerledeshet, skam og stigma, utdyper hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

UNE kjenner seg ikke igjen.

– Vi behandler alle saker individuelt og vurderer hver sak konkret. Det er ikke faste spørsmål, eller «riktige» eller «gale» svar, skriver fungerende seksjonssjef i UNE, Øystein Sehl, i en e-post til Dagsavisen.

– Kan dere si noe om metodene deres?

– Vi har ikke en konkret metode for å avgjøre om en person er homofil eller ikke. Vår oppgave er å vurdere om den enkelte forklaringen er troverdig og om asylsøkeren risikerer å bli forfulgt ved en retur til hjemlandet, skriver Sehl.

Les også: Fransk domstol stanset asylretur til Norge

Arrogante myndigheter

I juni skrev Dagsavisen om flere unge som har blitt deportert til Kabul etter å ha bodd flere år i Norge. Blant dem 21 år gamle Aref Hosseini, som fikk vinduene blåst inn etter et bombeangrep som drepte 150 mennesker. Norske myndigheter mener allikevel det er trygt å sende mennesker tilbake.

Ifølge Georg Schjerven Hansen i SEIF er UNEs vedtak om utsendelse ofte basert på Landinfo sine rapporter om situasjonen i de ulike landene. Rapporter som ifølge Hansen tidvis er utilstrekkelige.

– Jeg har ikke sett en eneste seriøs rapport om at det faktisk har blitt bedre i Afghanistan, men de mener jo allikevel at det er trygt å sende folk tilbake, sier han.

Han kaller norske myndigheter arrogante.

– Det er en voldsom «severin-suveren»-holdning. At lille Norge her skal vite mye bedre enn de gjør i land som har et mye større apparat til å kunne etterforske disse tingene. Det utsetter folk for fare.

– Hele Europa er vel enig i at man skal ha en relativt streng flyktningpolitikk, folk får jo ikke asyl uten grunn. Så det at slike ting skjer, sier rett og slett at man har lagt lista litt for høyt i Norge, sier han.

Les også: Sjokkert over Norge

UNE avviser påstandene

UNE kjenner seg ikke igjen i kritikken fra advokaten.

– Utfallet av saker i andre land kan ikke uten videre ses på som at UNEs praksis er i strid med menneskerettighetene. Hvert land foretar selvstendige vurdering ut fra tilgjengelig informasjon, sitt regelverk og sin praksis, svarer Sehl.

Han viser også til at de bruker flere kilder utover rapportene fra Landinfo.

– Vi holder oss oppdatert på landinformasjonen om de enkelte landene og bruker et bredt utvalg av kilder til det. Vi følger nøye med på hva internasjonale organisasjoner, NGOer og andre lands migrasjonsmyndigheter rapporter, i tillegg til Landinfo.

UNE hadde ikke kapasitet til å svare på hvilke kilder som tilsier at Afghanistan er trygt.

Les også: – Jeg oppfatter at det er en kultur for at staten aldri tar feil

Annonse