Innenriks

Atomprat fra E-tjenesten

Vi står overfor et militært styrket Russland med økt vilje til å bruke makt, mener Etterretningstjenesten, som likevel ikke nevner stormaktens mange våpen.

Bilde 1 av 4

– Absurd!

Slik reagerer Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen, på denne utelatelsen i den nye fokusrapporten fra Etterretningstjenesten.

– Overordnede vurderinger av hva som kan ha vesentlig betydning for Norge i årene som kommer, må da åpenbart omfatte Russlands 7.000 atomvåpen, mener han.

Les også: Russland bekrefter at Skei Grande og Solhjell er svartelistet

– Alvorlige konsekvenser

Det har vært stor oppmerksomhet om Etterretningstjenestens sjuende fokusrapport som nylig ble offentliggjort. I rapporten pekes det på tre utviklingstrekk som Etterretningstjenesten mener er relevante for Norge og norske interesser:

Truslene i det digitale rommet, ikke minst fra Russland.

Terrortrusselen fra militante islamister.

Et militært styrket og mer selvsikkert Russland.

Etterretningstjenestens vurderinger av de digitale truslene har fått mye omtale. I mindre grad har diskusjonen handlet om kapittelet om masseødeleggelsesvåpen, selv om dette temaet aldri før har fått slik spesifikk omtale i en fokusrapport.

I dette kapittelet heter det blant annet:

Nord-Korea vil i 2017 jobbe videre for å bli en reell kjernevåpenmakt.

Iran legger ned en stor innsats både i å utvikle og produsere ballistiske missiler.

Kina styrker posisjonen som kjernevåpenmakt med nye strategiske missiler.

India viser stormaktsambisjoner gjennom å utvikle interkontinentale ballistiske missiler og strategiske atomubåter.

Pakistan har et raskt voksende kjernevåpenarsenal.

Men Russland nevnes altså ikke med ett ord til tross for at sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, skriver følgende i innledningen til rapporten:

«Dei geopolitiske motsetningane mellom Russland og Vesten (har) auka markant i kjølvatnet av konfliktane i Ukraina og Syria. Vi står overfor eit militært styrkt og tryggingspolitisk sjølvsikkert Russland med auka vilje til å bruke makt for å hevde interessene sine. I dagens tryggingspolitiske klima kan enkeltepisodar få alvorlege konsekvensar som ingen av partane i utgangspunktet ønskjer eller er tente med.»

Les også: Norge rammet av dataangrep

– Ingen komplett oversikt

Dagsavisen har spurt Etterretningstjenesten hvorfor Russlands atomvåpen ikke er nevnt. Vi har fått følgende svar per epost fra kommunikasjonssjef Kim Gulbrandsen:

«Fokus er en ugradert vurdering som Etterretningstjenesten har gjort av utviklingstrekk i utvalgte geografiske områder og innen utvalgte tema, med prognoser for forventa utvikling i 2017. Fokus-rapportene har ikke til hensikt å utgjøre noen komplett oversikt over trusselbildet. Målet er å presentere tjenesten sine overordnede vurderinger av hva som kan ha vesentlig betydning for Norge i året som kommer.»

Frode Ersfjord fastholder like fullt sin kritikk.

– Det er absurd å ikke nevne at Russland sammen med USA står for over 90 prosent av verdens atomvåpenarsenaler. Både Russland og USA har førstebruk av atomvåpen som mulig politikk, og utvikler stadig nye og innovative atomvåpen.

Ersfjord reagerer også på at Etterretningstjenesten «hopper bukk over» Storbritannia, Frankrike og Israel.

Et spørsmål om tillit

– Storbritannia testet i fjor sommer et missil beregnet på å bære atomvåpen. Trident-missilet feilet og endret sin kurs i luften før det ble destruert da det var på vei mot USA. Israel har atomvåpen og nekter konsekvent å bli med på en atomvåpenfri sone i Midtøsten, påpeker Ersfjord.

Like fullt er det altså bare Iran som nevnes av landene i Midtøsten.

– I et våpenkappløp er det alltid en sammenheng mellom flere parter. Dette bør Etterretningstjenesten påpeke, sier Ersfjord.

Han mener videre at tilliten til Etterretningstjenesten vil svekkes hvis den ikke klarer å presentere farene fra masseødeleggelsesvåpen «i en plausibel sammenheng».

– Vi i Nei til atomvåpen er undrende til den selektive virkelighetsforståelsen. Forsvaret må ta inn over seg at faren fra atomvåpen er generell og ikke spesifikt knyttet til enkeltstater.

Mer fra Dagsavisen