Innenriks

Asylpolitikken skrus til

KOMMENTAR: Sveriges asylpolitikk kollapset denne uka. Norge fulgte opp med grensekontroll.

Visestatsminister Åsa Romson fra Miljøpartiet klarte ikke å holde tårene tilbake da hun sammen med statsminister Stefan Löfven (S) presenterte asyltiltak som satte punktum for Sveriges stolte tradisjon som Europas mest asyl-liberale land. Dette var stikk i strid med hennes politiske overbevisning. Flyktningstrømmen hadde knust det svenske mottakerapparatet. Regjeringen var tvunget til å stramme voldsomt til.

Da jeg så visestatsministeren ta til tårene på den TV-sendte pressekonferansen, kom jeg til å tenke på tidligere statsminister Trygve Bratteli (Ap) da han på en pressekonferanse i 1974 la fram regjeringens innvandringsstopp. Bratteli gråt ikke, men at det gikk inn på han var lett å høre. Han holdt et lite foredrag for journalistene om norsk utvandring til Amerika. Bratteli hadde i sin ungdom selv vurdert å reise ut.

LES OGSÅ: Råde: asyltrykket halvert

Statsministeren roste amerikanerne og beklaget at Norge var kommet i en situasjon som gjorde at vi ikke kunne være like raus overfor folk som søkte arbeid her i landet. Norge hadde ikke et arbeidsmarked og et apparat som kunne ta imot alle som kom. Problemene med immigrasjonen var den gangen små i forhold til hva de er nå. I 1970 var det mindre enn 1.000 ikke-vestlige innvandrere i Norge. Vinteren og våren 1971 kom det plutselig over 600 pakistanere. Innvandring ble et hett politisk tema. Bratteli-regjeringen svarte med å innføre restriksjoner som gjorde det vanskeligere å komme som arbeidssøker. Deretter slo regjeringen til med en innvandringsstopp som i praksis gjorde det umulig å få arbeidstillatelse. Meningen var at den bare skulle vare i et år. Den varte til 1991 da Stortinget vedtok en ny utlendingslov.

På slutten av 1980-tallet kom debatten om asylsøkerne. I 1983 var det 150 asylsøkere. I 1988 var antallet økt til hele 6.600. Frps Carl I. Hagen forsto straks hvilket potensial for velgeroppslutning som lå i asylsaken. Hagen krevde harde tilstramninger. Frp gikk fram med nesten 10 prosentpoeng til 13 prosent ved valget i 1989.

LES OGSÅ: Mennene drar, kvinnene blir

Siden den gangen har Frp ledet an i kampen for en mye strengere asyl- og innvandringspolitikk. Ap og Høyre har fulgt etter, mens SV, KrF og Venstre har utgjort den asylpolitiske opposisjonen. Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik har til en viss grad rett når han hevder at asylforliket og endringen av utlendingsloven er noe «Frp har kjempet for i 30 år».

Som alltid når asylsaken kommer høyt på den politiske dagsordenen, får Frp godt betalt av velgerne. Gjennomsnittet av de politiske meningsmålingene i november gir Frp 16,3 prosent. Det betyr at alle de velgerne som Frp mistet etter stortingsvalget, har kommet tilbake med flyktningstrømmen.

Frp kan ha tatt ut det som er å hente av velgergevinst på denne saken. Med asylforliket og den nye utlendingsloven er Frp innringet av sine fiender. Stortinget har stjålet Frps klær. Partiets mulighet for egenmarkeringer er vesentlig redusert.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Norge har fått en asylpolitikk som ikke kan bli særlig strengere. Det hevdes at målet er å beskytte de som har krav på asyl. Det minner mer om et forsøk på å avskaffe asylinstituttet. For første gang siden innføringen av den nordiske passunionen på 1950-tallet er det innført grensekontroll. Politiet og tollere sjekker om vi har pass når vi kommer over Svinesund fra «Harry-tur» i Strømstad eller med ferja fra København etter juletur.

I april ville passtvang i Norden bli tatt som en dårlig 1. april-spøk. Nå synes folk det er helt OK. Stortinget nikker godkjennende til ordningen. Gråt, mitt elskede land!

Mer fra Dagsavisen