Dagsavisen.no / Innenriks /

Maner til opprør mot dårlige skoler 10 kommentarer

Direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet frykter at vi kan få et A- og B-lag i norsk skole. Foto: Therese Alice Sanne

Dårlige resultater er i ferd med å gjøre skoler i små kommuner til rene B-skoler. Dette bør føre til et folkeopprør, mener utdanningsdirektør Petter Skarheim.

To nivåer i Skole-Norge er hva utdanningstopp Petter Skarheim frykter. Han er svært bekymret for at store skoler i store kommuner drar mer og mer fra små skoler i små kommuner, når det gjelder resultater og kvalitet på utdanningen.

– Vi frykter at gapet vil øke, ved at noen skoler tar tak, mens andre blir hengende etter, sier han.

En undersøkelse som Utdanningsdirektoratet la fram i forrige uke, viser at bildet av A- og B-skoler allerede er i ferd med å sette seg: De aller minste kommunene, med færre enn 2.500 innbyggere, sakker akterut på de nasjonale prøvene. Osloelevene oppnår de beste resultatene, fulgt av andre store kommuner.

I en rapport som ble publisert kort tid senere, kom det fram at store skoler i store kommuner, også er langt flinkere enn de minste, til å følge opp nasjonale prøver og den årlige elevundersøkelsen.

Lite engasjement

Utdanningsdirektøren har inntrykk av at altfor mange foreldre i små lokalsamfunn aksepterer at skolene gir et dårlig tilbud. Det bør de nemlig ikke finne seg i, mener han.

– Dårlige resultater på nasjonale prøver burde føre til et folkeopprør på lik linje med at det avdekkes dårlig vannkvalitet i kommunen. Det er pussig at det ikke er mer engasjement rundt dette i befolkningen, sier Skarheim.

Han viser blant annet til kartleggingen av leseferdighetene i 8. klasse, som burde få en og annen forelder til å hoppe i stolen.

– Der er forskjellene veldig store. Noen skoler ligger opptil flere år bak de beste, noe som ikke kan forklares med noe annet enn at det er noen skoler som jobber godt og noen som jobber dårlig, sier Skarheim.

Han viser til det stadig voksende kravet i samfunnet om å ha høy utdanning. Men kvalitetsgapet på grunnskolen vil naturlig nok føre til at det blir vanskeligere for elevene på de svakeste skolene å få oppfylt drømmene sine på universiteter og høyskoler, men også på en yrkesutdanning som stiller stadig høyere krav til kunnskaper.

– De vil selvsagt ha et dårligere utgangspunkt, sier Skarheim.

Han påpeker at store skoler i større kommuner ofte har et bedre utgangspunkt enn de små fordi utdanningsnivået i befolkningen er høyere, dermed stiller foreldre også strengere krav til skolen. Samtidig er det lettere for store skoler å rekruttere de beste lærerne.

Liten og god

Men dette kan ikke være hele forklaringen, mener Skarheim. Det finnes nemlig unntak med små skoler som jobber hardt og som oppnår gode resultater.

Sogn og Fjordane er en suksesshistorie i denne sammenhengen, der elevene skårer høyt på de nasjonale prøvene.

Skarheim viser til at Sogn og Fjordane opplagt belønnes ved at de har vist vilje til å satse: Man begynte tidlig med særskilt skriveopplæring, det er et godt samarbeid mellom barnehage og skole, og de har gode ordninger for å styrke lærernes kompetanse.

– Dette viser at det er mulig å lykkes, også for små kommuner hvis man har vilje til det, sier Skarheim.

Han legger ikke skjul på at han har støtt på temmelig defensive holdninger fra de minste kommunene, som ikke oppnår så gode resultater.

– På noen kan det virke som de nærmest har gitt opp, det er en holdning man ikke kan leve med, sier Skarheim som understreker at hele befolkningen bør kunne forvente utdanning av høy kvalitet.

Sammenslåing

Små kommuner må kanskje jobbe mer, men det må man kunne kreve av dem. Da er det viktig at man har en knallhard satsing som er godt forankret i kommunen og i skoleledelsen, mener Skarheim.

– En liten kommune kan ikke gjemme seg bak at den har dårligere forutsetninger enn de store til å oppnå gode resultater. Det er like viktig å gi gode skoletilbud i en liten utkantkommune som i Oslo.

I fredagens Aftenposten tok både Oslos skolebyråd, Torger Ødegaard (H) og Aps stortingsrepresentant Marianne Aasen, til orde for at små kommuner bør slå seg sammen for at elevene skal få bedre skoler.

– Det er grenser for hvor lenge vi kan leve med slike resultater. Jeg tror det fort vil bli en reell diskusjon om tvangssammenslåing om ikke kommunene samarbeider tettere med å gi egne innbyggere et bedre skole- og helsetilbud, sa Aasen.

Krav til skoleledelsen

Utdanningsdirektør Petter Skarheim sier dette til forslaget om kommunesammenslåing: – Vi vet det er mulig å være liten og god, men hvis kommunen mener den ikke har forutsetninger for å kunne tilby god kvalitet på skolene, har den heller ikke forutsetning for å være kommune, sier Skarheim.

– Akkurat det resonnementet er det lett å være enig i, sier Anne Tingelstad Wøien, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Regjeringspartiet er en beinhard motstander av tvungne kommunesammenslåinger.

Wøien mener kommunene selv må avgjøre om de mener det er fornuftig å slå sammen kommuner og skoler. Hun tror ikke resultatene nødvendigvis vil bli så mye bedre av kommunesammenslåinger, og viser til at Sogn og Fjordane har lyktes i å skape gode skoler.

– Jeg tror det er viktigere at kommunene stiller strengere krav til rektorene om resultater og kvalitet på utdanningen, sier Wøien.