Dagsavisen.no / Innenriks /

Nye matvaner redder klimaet 13 kommentarer

Grønne saker er bra saker for miljøet, men helst bør tomatene være dyrket i Norge og ikke i veksthus. Foto: Hilde Unosen

Nå skal nordmenns matvaner endres, slik at vi begynner å spise mindre klimafiendtlig mat. Det innebærer mye mer norske grønnsaker på tallerkenen.

Forskningsprosjektet, som trolig starter om kort tid, er planlagt å omfatte både private husholdninger og storkjøkken ved sykehjem, hotell og kafé.

– 30 prosent av klimagassutslippene kommer fra matvarekjeden, når vi inkluderer produksjon, foredling, transport og kasting av matavfall. Det å få endret matvanene våre i forhold til de store klimautfordringene, er derfor uhyre viktig, sier prosjektleder Liv Solemdal ved Bioforsk Økologisk til Dagsavisen.

Grønne kommuner

Solemdal håper å få endelig klarsignal for forskningsprosjektet under konferansen som Grønne energikommuner (GE) holder på Gardermoen mandag og tirsdag.

GE er et samarbeidsprosjekt mellom regjeringen og KS om å drive offensivt klimaarbeid i 21 kommuner og i Oppland fylkeskommune. Prosjektet er finansiert av regjeringen og utføres av KS. Prosjektet startet i 2007, og løper ut 2010.

Målet er at kommunene skal stå for halvparten av klimakuttene Norge har forpliktet seg til innen 2020. Forsøket på å endre inngrodde matvaner skal gjennomføres i Tingvoll kommune, som er en av de 21 GE-kommunene, og som også huser Bioforsk Økologisk. Ambisjonen er likevel en nasjonal og ikke bare en lokal endring av kostholdet vårt, i en mer klimavennlig retning.

– Prosjektet vil ha overføringsverdi til andre kommuner, understreker Solemdal.

Solemdal tror på stor oppslutning om et mer klimavennlig kosthold, hvis folk bare får oppskriften på hvordan de bør endre matvanene sine.

Minst like god mat

– Dette vil appellere til mange fordi dette er noe den enkelte kan ta tak i. Men for å lykkes må vi likevel greie å overbevise folk om at et endret kosthold også er positivt for den enkelte. Maten må være minst like god og helst bedre enn maten man har spist før, og heller ikke være vanskelig å lage, understreker Solemdal.

– Hva slags endringer vil et mer klimavennlig kosthold kreve?

– At man spiser mindre kjøtt, både fra svin, storfe og fjørfe, eller også bytter ut deler av kjøttforbruket med viltkjøtt. Her på Nordmøre er vi så heldige at vi har mye hjort rett utenfor husene, svarer Solemdal.

– I tillegg bør vi spise mer kortreist og økologisk mat, norskprodusert korn i stedet for ris og mer grove grønnsaker produsert i Norge i stedet for veksthusproduserte grønnsaker. Vi skal unne oss alt det gode som finnes, gulrot, kålrot, ulike typer kål, sellerirot, rødbeter, pastinakk og persillerot, som vi bruker altfor lite av.

Matavfall på vekta

Veiing av matavfall blir også del av prosjektet. Som det framgikk av fredagens utgave av Dagsavisen, kaster hver nordmann 85 kilo matavfall i året. Over halvparten av avfallet kan spises.

– Også det å redusere mengden matavfall vil ha stor klimamessig betydning. Det hjelper ikke å spise riktig hvis vi fortsetter å kaste mye mat, sier Solemdal.

Teknisk sjef Odd-Arild Bugge finner det helt naturlig at Tingvoll kommune og andre kommuner nå prøver å legge om kostholdet sitt.

– Vi har vært økokommune siden 1990, og har også en egen klimaplan. Både politisk og administrativt er vi opptatt av å ta miljøhensyn. Et kosthold som fører til mindre klimagassutslipp er en viktig del av dette. Gjennom det nye prosjektet håper jeg at vi får fram data som også andre kommuner kan nyttiggjøre seg, sier Bugge.

– Storkjøkkenet ved sykehjemmet vårt dekker også en hel haug med omsorgsboliger. Jeg tror nok at vi etter hvert vil få menyer som er mer vegetariske der, tilføyer han.