Dagsavisen.no / Innenriks /

Terrorkrig gir norsk våpenboom 5 kommentarer

Siden USA gikk til krig mot terror, har norsk våpeneksport solgt våpen for 7,7 milliarder kroner til amerikanerne, her amerikanske soldater i Afghanistan. Foto: AP/Scanpix

Norsk våpeneksport har eksplodert etter USAs krigføring mot terror. Fredsnasjonen Norge tjener fett på krigene. Nå krever kritiske røster økt kontroll med hvor våpnene havner.

Etter 11. september 2001 har statlige norske våpeneksportører solgt USA våpen for 7,7 milliarder kroner. Samme år som dødsflyene krasjet inn i World Trade Center eksporterte Norge 13 prosent av sine våpen til USA. Ifølge avisen Ny Tid har andelen norske våpen til USA nå steget til hele 55 prosent.

Ber Stortinget ta grep

Fredsarbeideren Petter Skauen, og ungdomsorganisasjonen til Kirkens Nødhjelp, Changemaker, mener den økende eksporten av våpen og ammunisjon fra Norge gir norske myndigheter et økende ansvar for å sikre seg at våpnene ikke havner i hendene på brutale diktatorer og kriminelle. Skauen sier til Dagsavisen at han mener Stortinget bør ta grep i saken dersom regjeringen ikke sørger for å innføre en såkalt sluttbrukererklæring fra alle land som kjøper våpen fra Norge, og sikre at den blir fulgt. En sluttbrukererklæring er et dokument som sier hvem som mottar norske våpen, hvor våpnene installeres og hva de skal brukes til, samt at mottaker må be Norge om tillatelse til et eventuelt videresalg. Ifølge Changemaker krever ikke Norge slik erklæring fra NATO-allierte. Organisasjonen hevder NATO-land som Tsjekkia og Tyskland selger våpen videre til konfliktområder som Kongo og Sri Lanka.

– Spres over hele verden

– Jeg mener det er høyst sannsynlig at våpen som Norge eksporterer til USA finnes i markeder over hele verden og at disse er blitt sett i konfliktområder, sier Skauen som er spesialrådgiver på fred og forsoning i Kirkens Nødhjelp. Han har lang erfaring fra Haiti, og var senest i landet etter jordskjelvkatastrofen som inntraff i januar. Haiti ligger mellom USA og Colombia og er herjet av en omfattende narkotikatrafikk. Ifølge Skauen og Changemaker har narkotikahandelen ført til økt våpenimport og skapt en situasjon hvor våpen kan kjøpes fritt på gata i et land hvor volden har eskalert og kriminalitet er blitt en del av hverdagen på grunn av sult og mangel på trygghet.

Leder i Changemaker, Ida Thomassen, peker på at regjeringen i sin Soria Moria II-erklæring sier den skal jobbe for å innføre en sluttbrukererklæring fra alle land, men uten at politikken er satt ut i livet.

– Nå må Norge få ut fingeren og gjøre det de sier de skal gjøre. Norske myndigheter har bidratt med solide summer til hjelpearbeidet på Haiti, samtidig som norske våpen og ammunisjon kan bidra til kriminalitet, usikkerhet og frykt i landet, sier Thomassen. Changemaker arrangerer denne uken en fredsuke for å rette fokus på norsk våpeneksportregelverk, som en utvidelse av deres kampanje: «Det er typisk norsk å tjene penger på krig».

17 milliarder på 10 år

Norske våpenprodusenter som Nammo på Raufoss og Kongsberggruppen har eksportert bomber, granater, kanondeler og raketter for 17,1 milliarder kroner til verden de siste ti årene. Dette viser en sammenstilling Ny Tid har gjort av det norske våpensalget siden 2000. Både Nammo og Kongsberggruppen har den norske staten som hovedeier. I det nordiske selskapet Nammo, eier staten 50 prosent. Selskapet produserer ammunisjon i Norge, Sverige og Finland, men har også fabrikker i Malaysia og Polen. En konsekvens av dette er at selskapet følger eksportkontrollen fra det landet ammunisjonen produseres i. Ifølge Kirkens Nødhjelp ble norskproduserte våpen fra Nammo solgt videre via Tsjekkia til seks av sju hovedsamarbeidsland som var mottakere av norsk bistand. UDs statssekretær, Gry Larsen, sier til Ny Tid at det er vanskelig å endre den nåværende situasjonen.

Mener lovverket holder

– Utenlandske selskap basert i utlandet følger lover og regler i det landet de virker. Eksempelvis er Nammo-Talley et amerikansk selskap underlagt amerikansk lov. Vi hadde gjerne sett at alle land hadde et like strengt eksportkontrollregime som Norge, men vi kan altså ikke endre lovgivningen i andre land, sier Larsen. Hun understreker at hun mener det norske lovverket holder mål.

– Vi har et av de strengeste regelverk i verden hva gjelder våpeneksport, og stor åpenhet omkring dette. Eksempelvis har vi siden 1996 gitt ut en årlig stortingsmelding som gir betydelig innsyn i omfanget av eksporten. I løpet av vår tid i regjering har vi hele tida vært opptatt av å sørge for enda mer åpenhet, framholder hun.